Kan man føle seg ensom når man har en partner, barn, jobb, venner og en full telefon med kontakter? Ja. Utad ser livet vellykket ut. Innerst inne mangler det noen man kan fortelle hvordan dagen egentlig har vært.
Mange av oss kom til Norge for et bedre liv. Vi ønsket sikkerhet, penger, stabilitet og en framtid for familien. Vi jobber, bygger hus, kjøper biler, noen ganger støtter vi økonomisk våre nære i Polen. Det er lett å fortelle om det når noen spør hvordan det går. Det er langt vanskeligere å si hva det koster oss å leve langt fra menneskene vi en gang delte hverdagen med.
Man kan ha mennesker rundt seg og likevel føle seg ensom
Etter en dag full av samtaler kan man komme hjem med følelsen av at ingen egentlig har lyttet til oss. Man kan også tilbringe en kveld alene og trives med det. Helsenorge beskriver ensomhet som en opplevelse av mangel på tilhørighet, nærhet eller følelsen av at noen ser og forstår oss. Helsenorge - Ensomhet
I den norske livskvalitetsundersøkelsen for 2026 rapporterte omtrent 15 % av voksne at de i løpet av de siste 14 dagene følte seg ganske mye eller veldig mye ensomme. Resultatet gjelder den voksne befolkningen i Norge. FHI bemerker at i de nevnte undersøkelsene rapporterte personer som har emigrert til Norge oftere ensomhet enn befolkningen generelt. Deres situasjon varierer imidlertid blant annet avhengig av levekår, flytteårsak og oppholdstid. SSB - Hvor mange er ensomme i Norge? · FHI - helse for personer med migrasjonsbakgrunn
Hva som ikke kan ordnes over telefon
Telefon- og meldingssamtaler hjelper med å opprettholde kontakt med Polen. Men de gjør det vanskeligere med en spontan kaffe, felles handletur eller rask hjelp når et barn blir sykt eller man må til legen. For noen barn som vokser opp i Norge er besteforeldrene nære personer man først og fremst ser i høytider og ferier. I vennskap fra skoletiden eller studietiden kan det også mangle felles, løpende erfaringer. Vi bryr oss fortsatt om hverandre, men vi vet stadig mindre om hvordan vår vanlige tirsdag egentlig ser ut.
Det mangler også vanlige naborelasjoner. I Polen kunne slike kontakter bygges opp gjennom år i forbindelse med daglige gjøremål. Etter flytting må mye bygges opp på nytt. Vi har ikke alltid tid og krefter til det, spesielt når jobben tar en stor del av dagen, og hjemme venter barn, partner og flere forpliktelser.
Å være seg selv på et annet språk
På jobb klarer du å gjøre deg forstått på norsk. Du kan ordne saker i et kontor, ta telefonen og spørre om veien. Men når venner begynner å tulle, viser til ting du ikke kjenner til, eller samtalen dreier seg om følelser, kan du føle at du mangler friheten. Før du finner de riktige ordene, har samtalen ofte allerede beveget seg et annet sted.
Språket vi vokste opp med knyttes til barndommen, familiære uttrykk og de første erfaringene med kjærlighet, frykt eller skam. For noen er det lettere å spøke på polsk, snakke om savn eller reagere spontant. På norsk kan de velge ord mer nøye og virke mer tilbakeholdne enn de egentlig føler seg. Mye avhenger av hvor godt vi kjenner språket, hvem vi snakker med og i hvilke situasjoner vi bruker det. En studie av flerspråklige personer viste for eksempel at den emosjonelle styrken i bannord og tabuord kan variere avhengig av språk, ferdighet og brukshyppighet. Jean-Marc Dewaele - studie av den emosjonelle oppfattelsen av ord på forskjellige språk
En av de vanskeligere erfaringene ved emigrasjon kan være å lære hvordan man kan forbli seg selv på et annet språk. Slik at man etter hvert kan fortelle på det språket også om hva man er redd for, hva som får oss til å le og hva vi lengter etter.
Når livet leves i to land
Høytider, bursdager og familiesammenkomster kan kreve mer innsats når man er i utlandet. Selv kjente tradisjoner får en annen betydning når deler av familien er langt borte. Noen ganger går vi glipp av bryllup, fødsler, jubileer og begravelser. Når vi kommer til Polen, oppdager vi at hverdagen der også har forandret seg. Det hender at vi i flere år prøver å føle oss hjemme begge steder.
I tillegg kommer praktiske ting. En telefon til legekontoret eller en samtale på et offentlig kontor kan kreve mer energi når den må gjennomføres på et annet språk. Noen starter karrieren på nytt etter ankomst, eller jobber i en periode under kvalifikasjonsnivået. Flere flyttinger eller et liv i konstant beredskap for jobbskifte kan gjøre det vanskeligere å føle at man har sitt eget sted og folk man kan stole på.
Man kan bo i Norge i over ti år og fortsatt oppleve denne forskjellen. Her går vi på jobb og oppdrar barna, mens i Polen er det mennesker vi fortsatt gjerne ville hatt ved vår side i viktige øyeblikk.
Ensomhet har ulike ansikter
Når vi bryr oss om alle. Noen jobber, tar seg av hjemmet, oppdrar barn og husker hva andre trenger. Om kvelden er det ingen å fortelle at man selv trenger hjelp.
Når man må vise at man klarer seg. Noen menn føler press for å tjene penger og løse problemer på egenhånd. Å be om hjelp er vanskelig for dem. Det er lettere å forlenge arbeidsdagen eller tilbringe kvelden på nettet enn å fortelle en nær person hva som skjer.
Når det blir færre mennesker å dele dagen med. Barna flytter ut, barnebarna vokser opp, en partner forlater en eller dør. Antallet vanlige samtaler og treff som tidligere var en del av uken endres.
Når det er mange kontakter, men vanskelig å være seg selv. En ung person kan utveksle titalls meldinger hver dag og samtidig ikke vite hvem man skal henvende seg til i en vanskelig stund.
Til ensomheten kommer ofte skam. Vi er redde for at noen skal synes vi er svake, eller vi vil ikke bekymre familien. På spørsmålet „Hvordan har du det?” svarer vi „Alt bra”. Noen ganger blir vi så vant til dette svaret at de nære ikke vet når vi virkelig trenger en prat.
Ensomhet i et parforhold. Når vi bare snakker om det som må gjøres
Hvem skal hente barnet? Hva kjøpe etter jobb? Når betale regningen? Samlivet trenger slike samtaler. Hvis vi derimot i lengre tid begrenser oss til dem, kan nysgjerrigheten på hva den andre personen opplever bli borte. Den ene partneren kan føle seg usynlig, selv om begge hver dag kommer tilbake til det samme hjemmet.
Det hender at det som gjør mest vondt er nettopp nærheten til noen vi gjerne ville snakke med, men som det er vanskelig å henvende seg til. Hvis vi føler oss trygge i forholdet, er det lurt å begynne med å sette ord på egne opplevelser. „Det siste snakker vi hovedsakelig om plikter. Jeg savner et øyeblikk hvor vi kan fortelle hverandre hvordan vi har det”. En slik samtale kan begynne med et kvarter etter middag.
Hvor begynne når vi savner mennesker?
Noen ganger savner man mest en person til en ærlig samtale. Noen ganger kontakt med folk i en vanlig hverdag eller noen som kan hjelpe på stedet. Det er verdt å si hva vi trenger, for hver av disse situasjonene antyder et annet første steg.
Til en betrodd person kan man skrive rett ut. „Det siste har det vært vanskelig for meg å tilbringe kveldene alene. Har du et øyeblikk til å snakke?” Hvis vi trenger hyppigere treff, kan det være nyttig med et sted man kan vende tilbake til og treffe de samme menneskene. Det kan være en gågruppe, bibliotek, språkkurs eller frivillig arbeid. Det er lurt å begynne med det som passer med timeplan, reisevei og krefter. Helsenorge - Ensomhet
Når bør man snakke med en spesialist?
Vi kan trenge å være alene, lengte etter de nære og gjennomleve en vanskelig periode. Man bør likevel være oppmerksom når man over lengre tid etter jobb ikke har krefter til noe, unngår telefoner og møter, og hverdagen innskrenker seg til å utføre plikter. Det hender at vi i økende grad overdøver vonde følelser med arbeid, alkohol eller timevis rulling på telefonen. Problemer med søvn, appetitt eller konsentrasjon kan oppstå. Det er signaler som bør diskuteres med en spesialist, særlig når de øker eller gjør hverdagen vanskeligere. Helsenorge - Depresjon hos voksne
Man kan oppsøke psykolog tidligere, når man merker at det blir stadig vanskeligere å klare seg alene. I Norge kan man også begynne med en samtale med fastlege, eller sjekke tilbudet om psykisk helsehjelp i sin kommune. Enkelte kommuner driver Rask psykisk helsehjelp, gratis hjelp uten henvisning blant annet ved angst og ved mild eller moderat depresjon. Hvis det er vanskelig å fortelle om hvordan man har det på norsk, kan man ved timebestilling opplyse behov for tolk. Helsenorge - psykisk helsehjelp for voksne · Helsenorge - tolk i helsetjenesten
Akutt hjelp i Norge
Hvis du har tanker om å ta ditt eget liv eller skade deg selv, kontakt straks medisinsk hjelp og fortell en tillitsperson hva som skjer. Ved direkte fare for liv ring 113. Hvis situasjonen krever akutt hjelp, men ikke innebærer umiddelbar livsfare og ikke kan vente på kontakt med fastlege, ring legevakt på nummer 116 117. Helsenorge - Har du selvmordstanker?
Redaksjonens oppsummering TwojaNorwegia.no
I teksten av Anna Willder handler spørsmålet „Har jeg noen her?” om hvem vi kan henvende oss til i en vanlig hverdag. I utlendighet er det lett å snakke om jobb, regninger og planer. Det er vanskeligere å si at vi savner daglig kontakt med nære, at vi føler oss usynlige i et forhold, eller at vi fortsatt ikke klarer å fortelle om oss selv like fritt på det andre språket som vi skulle ønske.
Start med å spørre hva du savner mest. Det kan være en ærlig samtale, faste møter eller noen du kan be om hjelp på stedet. Hvis tilbaketrekning, nedsatt stemningsleie eller mangel på energi begynner å gjøre hverdagen vanskelig, er det verdt å snakke med en psykolog eller fastlege. Du kan også undersøke hva slags støtte kommunen tilbyr.
Norske kilder
Statistisk sentralbyrå (SSB) - resultatene fra livskvalitetsundersøkelsen for 2026 og hvordan ensomhet måles. Hvor mange er ensomme i Norge?
Folkehelseinstituttet (FHI) - helse, ensomhet og sosial inkludering hos personer med migrasjonserfaring. Helse og helsetjenestebruk blant personer med innvandrerbakgrunn
Helsenorge / Helsedirektoratet - hva ensomhet er og hva som kan hjelpe. Einsemd
Helsenorge / Helsedirektoratet - symptomer det kan være lurt å rådføre seg om. Depresjon hos voksne
Helsenorge / Helsedirektoratet - fastlege, kommunal psykisk helsehjelp og Rask psykisk helsehjelp. Psykisk helsehjelp for voksne
Helsenorge / Helsedirektoratet - bruk av tolk i helsetjenesten. Tolk i helsetjenesten
Helsenorge / Helsedirektoratet i NSSF - hvordan få hjelp ved selvmordstanker. Har du selvmordstanker?
Forfatterens bibliografi
Bauman, Z. (2003). Sammen, hver for seg. Kraków, Forlaget Literackie.
Cacioppo, J. T., og Patrick, W. (2008). Loneliness: Human Nature and the Need for Social Connection. New York, W. W. Norton & Company.
Cacioppo, J. T., og Hawkley, L. C. (2009). Perceived social isolation and cognition. Trends in Cognitive Sciences, 13(10), 447–454.
Hawkley, L. C., og Cacioppo, J. T. (2010). Loneliness matters: A theoretical and empirical review of consequences and mechanisms. Annals of Behavioral Medicine, 40(2), 218–227.
Heinrich, L. M., og Gullone, E. (2006). The clinical significance of loneliness: A literature review. Clinical Psychology Review, 26(6), 695–718.
Berry, J. W. (1997). Immigration, acculturation, and adaptation. Applied Psychology, 46(1), 5–34.
Berry, J. W. (2005). Acculturation: Living successfully in two cultures. International Journal of Intercultural Relations, 29(6), 697–712.
Ward, C., Bochner, S., og Furnham, A. (2001). The Psychology of Culture Shock, 2. utg. Hove, Routledge.
Putnam, R. D. (2000). Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community. New York, Simon & Schuster.
Perlman, D., og Peplau, L. A. (1981). Toward a social psychology of loneliness. I: R. Gilmour og S. Duck (red.), Personal Relationships in Disorder, s. 31–56. London, Academic Press.
Holt-Lunstad, J., Smith, T. B., Baker, M., Harris, T., og Stephenson, D. (2015). Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: A meta-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 10(2), 227–237.
World Health Organization (2021). Social Isolation and Loneliness Among Older People: Advocacy Brief. Geneva, WHO.
European Commission (2023). Loneliness in the European Union: A Pilot Survey. European Commission.
Utfyllende kilde om språk: Dewaele, J.-M. (2004). The Emotional Force of Swearwords and Taboo Words in the Speech of Multilinguals. Journal of Multilingual and Multicultural Development, 25(2–3), 204–222. Vitenskapelig artikkel
