Magdalena Koseda ønsket å lage en stor bolle hvor man kan rive hvitløk og samtidig blande salaten. På jakt etter en måte å lage bollen på, kom hun til et keramikkverksted i Frogner i Lillestrøm kommune. Etter noen måneder tilbød eierne henne å overta utstyret. I dag driver Coseda Studio fra samme lokale, og ved dreieskivene møter folk som vil lære noe nytt eller bare jobbe en stund i stillhet.
Tekst og samtale - Steve Joobs, Radio Wataha / TwojaNorwegia.no
Bollen hun ikke kunne finne
Den skulle ha et rasp i bunnen. Så stort at man kunne rive hvitløk på det, helle i olivenolje og balsamico, og deretter legge i salat til hele bordet. Dessuten skulle den se bra ut og fungere til daglig, for eksempel som fruktskål. Inspirasjonen var små keramiske tallerkener med rasp som Magdalena forbant med Sicilia. Hennes versjon skulle romme betydelig mer.
På tidspunktet for samtalen hadde Magdalena bodd i Norge i over tolv år. Hun kom hit med mannen sin, en tidligere hockeyspiller, og bor her med familien. I flere år arbeidet hun med styling av mat. Hun forberedte mat til bilder som endte opp i blader, på reklameplakater og på TV. Som hun husker, jobbet hun med materiale for merker som Bama, Salma og Kiwi. Hun visste derfor hvor mye et fat endrer måten en rett presenteres på. Nå ønsket hun å designe det selv.
Hun snakket med keramikkprodusenter i Polen og i utlandet. Da det skulle sendes et prosjekt, viste det seg at det var mye arbeid mellom ideen i hodet og dokumentasjonen for produsenten. Hun bestemte seg for å prøve å lage bollen selv.
Da verkstedet skulle stenge
Hun kom til et verksted i Frogner. Ved leira kunne hun glemme resten av dagen i flere timer. Etter hvert begynte hun også å hjelpe til med organiseringen av studioet. Etter omtrent to måneder ble hun tilbudt rollen som assistent. Kort tid senere fikk hun høre at eierne vurderte å stenge stedet. De drev et større verksted i Oslo og manglet tid til begge lokalene.
Magdalena hadde rukket å bli venn med menneskene hun jobbet sammen med. Derfor ble hun ekstra overrasket da hun ble bedt til et møte og tilbudt å drive stedet selv. Hun hadde jobb, familie og lite erfaring med keramikk. Eierne hadde imidlertid sett hvordan hun håndterte organiseringen av verkstedet. Da hun fortalte mannen sin om forslaget, følte hun at hun kunne regne med hans støtte.
- Greit, jeg lukker øynene og hopper inn i dette eventyret - slik husker hun sin beslutning.
Kjøpet omfattet utstyret og muligheten for videre leie. Magdalena måtte forhandle fram avtaler, starte påmeldinger og bygge virksomheten under eget navn. Et dusin personer fra det forrige verkstedet bestemte seg for å bli. Ifølge studioet var lokalet tidligere en del av Viarte Keramikkverksted, og siden januar 2026 har det drevet selvstendig som Coseda Studio. Historie og adresse til verkstedet
Den første koppen og en lekse i tålmodighet
Da jeg besøkte verkstedet, ville jeg lage en høy, enkel kopp. Lena viste meg hvordan jeg skulle sette meg ved dreieskiven og hvordan jeg skulle plassere hendene. Jeg prøvde også på min egen måte. Etter et øyeblikk gikk jeg tilbake til hennes metode. På film ser det ut som om det er nok å legge hendene på leira og løfte dem sakte. Ved dreieskiven forsto jeg hvor mye som avhenger av hva man gjør helt i begynnelsen.
Magdalena sier at mange setter seg ved dreieskiven med intensjon om å lage en kopp, men ender opp med en skål. Den første utfordringen er sentrering, altså å plassere leiren slik at den roterer jevnt rundt dreieskivens akse. Først da kan man åpne massen og gradvis trekke opp veggene. Lena ga meg rom til å selv kjenne forskjellen mellom hennes anvisning og min idé. Fra dette forsøket satt jeg igjen med en kopp og langt mer respekt for en handling som på skjermen tar noen sekunder.
Hvordan begynne hos Coseda Studio
På det grunnleggende dreiekurset blir deltakerne kjent med arbeidet ved dreieskiva og prøver å forme en enkel form, for eksempel en liten bolle, en kopp eller en liten vase. Magdalena sier at på de timene hun beskriver ved dreieskiva teller gruppen opptil syv personer. Ferdige arbeider blir liggende i studioet til tørking, brenning og glasering. Henting skjer etter noen uker.
Håndforming av leire lar deg starte med et annet sett bevegelser. Av ruller kan man bygge vegger både til et lite kar og til en større vase. Flate former, som bølgende serveringsfat, oppstår blant annet fra utkjevlet leire. Samme materiale gir altså helt andre muligheter ved bordet og ved dreieskiva.
For personer som allerede har gjort sine første forsøk på dreing, beskriver Magdalena kurset DEL 2. På det får man tid til høyere former, å ta den formede gjenstanden av skiva og å dreie bunnen når leiren har tørket litt. Studioet tilbyr også private timer, der man kan fokusere på én teknikk. I samtalen nevnes også drop-in-tilbudet. For oppdaterte datoer og regler for denne formen er det best å spørre verkstedet. Kurskalender og påmelding
Hva medlemskapet omfatter
Studioet beskriver to medlemskapsvarianter, tre måneders og ettårs. Begge gir tilgang til samme utstyr. Medlemmer kan bruke verkstedet mellom 08.00 og 22.00 innenfor tidsbegrensningen som er satt av studioet. De har tilgang til dreieskiver, arbeidsbord for håndforming, verktøy og en egen hylle. I prisen er gjennomsiktig glasur og brenninger innenfor et avtalt omfang inkludert. Detaljer gjennomgår verkstedet på et introduksjonsmøte. Keramikkurs er valgfritt. Vilkår for medlemskap
Leiren kjøpes separat. I den selvbetjente butikken kan man betale med Vipps og velge materiale tilpasset brenningsforholdene. Studioet bruker én ovn og to brenningsgrader, hvorav den høyere, ifølge Magdalena, når 1230°C. Valg av leire og glasur har betydning for hele ladningen. Verkstedet er ansvarlig for lasting. Det finnes også et lite utstillingsområde hvor medlemmer kan vise sine arbeider, og forbipasserende finner av og til en gave.
Kom for stillheten, ble også for menneskene
- Jeg tror det er det største gullet ved dette stedet - sier Magdalena om personene som møtes på Frogner.
Noen kommer etter en krevende arbeidsdag, tar på seg hodetelefoner og jobber med sitt eget prosjekt. En annen gang inviterer én person en annen til felles arbeid ved dreieskiva. «Kom, sett deg ved skiva ved siden av meg, jeg skal vise deg hvordan du gjør det» - en slik scene tar Magdalena fram når hun snakker om å dele kunnskap.
De fleste medlemmene, sier hun, er nordmenn. Noen få personer fra Polen har også sluttet seg til verkstedet. Ved siden av hverandre blir de første koppene og langt dristigere arbeider laget. Magdalena fortalte meg om en deltaker som så sent som noen måneder før tvilte på om hun i det hele tatt skulle klare å forme noe. Under besøket så jeg en drage hun hadde laget.
På tidspunktet for samtalen talte studioet omtrent 47 medlemmer. Da Magdalena begynte med et dusin eller så personer, lurte hun på om det ville være nok til å dekke kostnadene. Nå innfører hun en venteliste, fordi hun ønsker å bevare plass ved bordene og hjulene og å håndtere brenninger effektivt. Hun oppfordrer selv til å begynne med én time og se om man ønsker å komme tilbake. I samtalen kunngjorde hun også kurs på polsk og ambassadørens deltakelse i ett av dem. Tidspunktet og detaljene for arrangementet gjenstår å bekrefte.
Keramikk i Norge. Hva fantes før de moderne verkstedene?
I norske kilder kan man støte på ordene pottemakeri og keramikk. Det første betyr pottemakeri; det andre omfatter et bredere keramikkfelt, fra bruksvarer til kunstneriske verk. I Frogner sees begge sider av dette arbeidet. Ved siden av kjøkkenservise lages det også figurer, som dragen jeg så under besøket. Store norske leksikon - keramikk
Trøndelag. Store norske leksikon har et eget oppslagsord om trønderkeramikk, keramikk som vokste fram fra den regionale pottemakertradisjonen. Blant gjenstandene som illustrerer den, finnes en alkoholbeholder dekorert med figurer og tekst. Hvordan denne tradisjonen ble videreført i det 20. århundre, fortelles gjennom historien om keramikkeren Grete Wexels Riser. I 1960 ble hun tilbudt å lede et pottemakerverksted ved Norsk Folkemuseum, hvor hun om sommeren skulle demonstrere tradisjonell keramikk fra Trøndelag. Trønderkeramikk · Grete Wexels Riser
Sandnes. I Rogaland ble leiren grunnlaget for lokal industri. Ifølge en framstilling fra Sandnes kommune kjøpte anlegget Gamlaverket i 1794 en keramikkovn og hentet inn en fagmann ved navn Zimmermann. Byens senere historie er blant annet knyttet til bedriftene Hana og Gann-Graveren. Kommunal dokumentasjon viser hvordan produksjonen av bygningsvarer gikk side om side med utviklingen av framstilling av servise i Sandnes. Sandnes kommune - historien om industrien basert på leire
Egersund. I 1847 grunnla Johan Feyer Egersunds Potteri, senere en fajansefabrikk. Ideen var knyttet til oppdagelsen av lokale leirforekomster. Feyer dro til Newcastle upon Tyne for å lære teknologien, og for å utdanne arbeiderne i Egersund hentet han engelske fagfolk. Etter at fabrikken ble nedlagt i 1979, overtok Dalane Folkemuseum arkivet og samlingen. Historien om verkstedet kan i dag oppleves på Egersund Fayancemuseum. Dalane Folkemuseum - fabrikkens historie · Egersund Fayancemuseum
I historien om Magdalenas studio dukket leiren opp av en svært hjemlig grunn. Hun ville sette en bolle på bordet som hun ikke klarte å finne. I dag åpner en annen person døren til det samme verkstedet fordi vedkommende vil lage sin første kopp. Kanskje ved dreieskiven møter hun en person som tar av seg hodetelefonene og sier: „Kom, jeg skal vise deg”.
Adresse, kontakt og påmelding
Coseda Studio - Frognerveien 1, 2016 Frogner, kommune Lillestrøm, Akershus.
Kontakt - hei@coseda.no.
Kurs og individuelle timer - Coseda Studio-kalender.
Medlemskap og ledige plasser - Coseda Studio - informasjon.
