På byggeplassen kan man gi en person oppgaver som krever erfaring og selvstendighet. På lønnsslippen kan samme person fortsatt falle inn under kategorien arbeidstakere uten formelt anerkjente kvalifikasjoner. Hvis han har fremvist et polsk svennebrev, og den norske etaten ikke avgjør saken hans i månedvis, fortsetter arbeidet for selskapet. For arbeidstakeren kan utsiktene til en høyere lønnssats bli forskjøvet. Er det rettferdig at staten lar den økonomiske risikoen ligge hos personen hvis kompetanse den ønsker å verifisere?
I den første artikkelen, «Fagarbeider på jobben, assistent på lønnsslippen? Vi spør HK-dir», spurte vi om omfanget og grunnlaget for stans av søknader. I den andre, «Lovlige prøver, utsatt avansement. Hva nå med polske fagarbeidere?», beskrev vi departementets holdning og de første svarene fra etatene. Nå har vi dokumenter som gjør det mulig å gå videre: HK-dir sitt svar på en begjæring om innsyn i sakene, nye sammenligninger av yrkeskvalifikasjoner og detaljerte forklaringer fra Håndverkskammeret i Radom.
Det sterkeste funnet er nedfelt direkte. HK-dir har ikke en vurdering av proporsjonaliteten av stansingen eller dens økonomiske konsekvenser for søkerne. For folk som venter på avgjørelse, har dette gapet større betydning enn nok en erklæring om at etaten ivaretar kvaliteten.
Hva skjedde egentlig?
Et polsk svennebrev og en norsk avgjørelse om godkjenning av kvalifikasjoner er to forskjellige dokumenter. Det første bekrefter en kvalifikasjon oppnådd etter polske regler. Det andre svarer på spørsmålet om den kan anses som likestilt med et tilsvarende norsk fagbrev eller svennebrev. I henhold til § 23-3 i den norske opplæringsloven sammenlignes nivået og omfanget av opplæringen, samt om den dekker mange av de vesentlige elementene i det aktuelle yrket.
Departementet beskrev situasjonen slik: HK-dir observerte en økning i antall søknader fra personer som kort tid før de leverte søknaden hadde oppnådd polske kvalifikasjoner gjennom en praksisbasert ordning. Eksamen og praktisk prøve ble ofte gjennomført i Norge, i henhold til polske regler. Direktoratet spurte derfor om dagens system også omfatter kvalifikasjoner oppnådd i Norge gjennom en utenlandsk ordning for kandidater med erfaring. Departementet skal svare på det generelle spørsmålet; avgjørelser i enkeltsaker hører under HK-dir.
I et svar som kan siteres, sa avdelingsdirektør i HK-dir Silje Molander:
„At prøven er gjennomført i Norge, er ikke i seg selv grunnlag for avslag.”
Det faktum at eksamen fant sted i Norge, er ikke grunnlag for avslag. HK-dir opplyste også at informasjonen mottatt fra polske institusjoner ikke indikerte at de undersøkte eksamenene brøt med polske krav. Etaten påpeker imidlertid at saker fra det praktiske opplæringsløpet venter på en tolkning, og at spørsmålet går utover selve eksamenslokasjonen. Svaret inneholder ikke en fullstendig liste over land, yrker og årskull som er omfattet av stansningen. HK-dir bemerket også at den ventede tolkningen ikke vil endre utfallet av allerede fattet vedtak.
Dette skillet er viktig. Man kan bekrefte gyldigheten av et dokument i Polen samtidig som man undersøker om kvalifikasjonen oppfyller norske krav. Man kan også konkludere med at eksamenene krever kontroll. Hver av disse handlingene krever imidlertid svar på et eget spørsmål: hvorfor var det nødvendig å stanse akkurat denne gruppen saker, i et slikt omfang og for så lang tid?
Fra bransjens bekymringer til stans av saker
Når Hva som fremgår av dokumentene
Høst 2024
I den norske bransjen reises det spørsmål om hvordan eksamenene ble markedsført og hvordan kandidatenes praksis ble kontrollert. Den polske håndverksforeningen bekrefter at eksamenene ved kammeret i Radom gjennomføres i henhold til polske forskrifter.
Vår 2025
Det norske fagrådet utsetter utvidelsen av systemet med to yrker. Dette er et eget trinn: det innebærer ikke ennå stans av individuelle søknader.
Mars 2026
NHO Byggenæringen og Fellesforbundet offentliggjør, at de har bedt HK-dir om å undersøke praksisen til D&A og krever en gjennomgang av systemet. De begrunner dette med kvalitet, sikkerhet og tillit til kvalifikasjonene. Departementet svarer 24. mars at det på det tidspunktet ikke planlegger en ny evaluering.
Juni 2026
Organisasjonene ber departementet om et møte blant annet om rekruttering og kvaliteten på de anerkjente kvalifikasjonene. HK-dir henvender seg 29. juni til departementet for en tolkning av § 23-3. Brevet viser at avgjørelser i deler av sakene allerede er satt på vent.
September 2026
Ifølge opplysningene gjengitt av departementet 9. september dreide det seg om mer enn 200, men færre enn 400 saker. Det er et anslag fra en bestemt dag. Dokumentene fra HK-dir viser at 10. september ble det i etaten avtalt å fortsette å vente på tolkningen.
Oktober 2026
Departementet bekrefter at det ikke har instruert om å stanse individuelle saker. HK-dir opplyser at selve eksamensstedet ikke er grunnlag for avslag. Deretter gjør etaten tilgjengelig oppdaterte yrkesvurderinger og bekrefter manglende vurdering av proporsjonalitet og de økonomiske konsekvensene for søkerne. Kammeret i Radom oversender redaksjonen en beskrivelse av eksamenene og verifiseringen av dokumentene.
Begynnelsen av november 2026
Etter det midlertidige svaret fra 30. oktober godkjenner HK-dir sitater for publisering. I øvrige spørsmål viser etaten til den ventede tolkningen. I materialene tilgjengelig for redaksjonen per 11. november finnes det verken en endelig uttalelse fra departementet eller en bekreftet dato for gjenopptakelse av sakene.
Omfanget kan ikke fastslås ved å trekke antallet godkjenninger fra antallet søknader. I de oktoberdokumentene forekommer også tallet 438: 417 saker uten tildeling og 21 tildelte, men ikke avsluttede, funnet ved søk etter utsteder av vitnemålet. Det er en annen tellemetode enn departementets anslag fra september. Resultatet omfatter saker funnet etter det angitte kriteriet, ikke en eksakt liste over saker som er omfattet av suspensjon. Det er heller ikke antall avslag. Et ærlig svar på spørsmålet «hvor mange personer venter faktisk, og hvor mange fikk avslag?» hører fortsatt hjemme hos HK-dir.
Bransjen hadde tilgang til etaten. Og hvem presenterte kostnadene for arbeidstakeren?
At bransjeorganisasjonene hadde innflytelse er ikke spekulasjon. Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Byggenæringen og fagforeningen Fellesforbundet arbeidet åpent for kontroll over praksisen D&A og en gjennomgang av systemet. Juni-notatet fra HK-dir viser at meldinger fra arbeidslivets parter, bedrifter og bransjemiljøet var blant grunnene til å ta opp temaet. I departementets arkiv finnes også et oktobernotat om en melding fra en representant for LO sentralt angående standarder og tillit til systemet. Denne meldingen er allerede fra perioden etter at stansen startet, så den kan ikke forklare starten på den.
Bransjen har rett til å kreve grundig kontroll av eksamener. Forbundet og arbeidsgiverorganisasjonen erklærer at det handler om sikkerhet og kvalitet, ikke om å begrense yrkesmobilitet. Dokumentene viser ikke at de beordret å stanse søknadene eller forsøkte å senke lønningene til polske arbeidstakere. Det er HK-dir som er ansvarlig for å stanse avgjørelsene.
Spørsmålet om balanse gjenstår. Hvis bransjens betenkeligheter var nok til å sette i gang en gjennomgang, hvilken betydning hadde stemmene fra dem som måtte bære konsekvensene av ventetiden? Når spurte etaten bransjeorganet om konkrete forskjeller? Sammenlignet den stansen av hele saksgruppen med videre individuell vurdering? Har noen regnet ut hvordan manglende avgjørelser kan påvirke lønnsnivå, bytte av arbeidsgiver og muligheten for avansement?
I svaret fra 28. oktober, ref. 26/22242-2, skrev HK-dir:
„Videre foreligger det ikke en vurdering av forholdsmessighet eller økonomiske konsekvenser for søkerne.”
I redaksjonens oversettelse: det foreligger ingen vurdering av forholdsmessighet eller økonomiske konsekvenser for søkerne. Etaten identifiserte heller ikke separat dokumentasjon som vurderer nødvendigheten av stansen utover det som fantes i forespørselen til departementet. Denne konklusjonen avgjør ikke etatens handlingers lovlighet. Den viser imidlertid hva man konkret bør spørre den om: på hvilket grunnlag mente den at en slik måte å vente på fortolkning på er riktig for alle sakene den omfattet?
Fagperson til oppgaven, sats for ufaglærte: hvordan fungerer det?
Departementet understreker at godkjenning i dette systemet er frivillig og gratis. Manglende avgjørelse fra HK-dir i seg selv fratar ikke muligheten til å jobbe i et uregulert yrke. Det svarer på spørsmålet om personen kan fortsette å arbeide. Det forklarer ikke hvilken sats vedkommende kan påberope seg, eller om vedkommende kan gå over til en stilling der firmaet formelt krever et godkjent dokument.
Arbeidstilsynet forklarte redaksjonen at i byggfagene som omfattes av forskriften avhenger retten til minstelønn for en fagarbeider av et tilsvarende norsk vitnemål eller en godkjent utenlandsk ekvivalent. Inntil godkjenningen foreligger, omfattes arbeidstakere med utenlandsk dokument vanligvis av minstelønnssatsene for arbeidstakere uten slik dokumenterte kvalifikasjoner, med hensyn til ansiennitet. Forskriften som trådte i kraft 6. november oppgir følgende satser:
Kategori i byggebransjen som omfattes av forskriftenMinimum brutto per timeFagarbeider i det aktuelle yrket (fagarbeider)276,48 NOKArbeidstaker uten formelle kvalifikasjoner, med minst ett års erfaring i bransjen260,45 NOKArbeidstaker uten formelle kvalifikasjoner og uten erfaring i bransjen250,63 NOK
Hvis vi sammenligner de to første satsene, får vi 16,03 NOK per time, det vil si omtrent 2605 NOK brutto ved 162,5 arbeidstimer per måned. I en artikkel i oktober oppga vi datidens minstelønnssatser og en forskjell på 2489,50 NOK under samme forutsetning. Dette er en sammenligning av minstelønnssatser, ikke en beregning av tapet for en bestemt person. Arbeidsgiver kan betale mer, og arbeidsavtale eller tariffavtale kan gi gunstigere vilkår. Som Arbeidstilsynet påpekte, gir ikke selve forskriften automatisk rett til etterbetaling for perioden før kvalifikasjonene ble godkjent. Disse satsene bør ikke overføres til mekanikere, kokker eller andre bransjer.
Det er dette problemet handler om. En arbeidstaker kan faktisk utføre arbeid som krever kvalifikasjoner, men samtidig ennå ikke ha grunnlag for å påberope seg den høyere minstelønnen som følger av denne forskriften. Dette beviser ikke at en konkret arbeidsgiver bryter reglene. Det viser derimot hvordan en forvaltningsavgjørelse, og til og med mangel på en slik avgjørelse, kan påvirke hvilken del av verdien av sitt arbeid en person har sjanse til å få tilbake i lønn. Bør en bedrift som stoler på en person nok til å gi vedkommende selvstendig faglig arbeid, vente på en offentlig instans for å rettferdig prise vedkommendes arbeid?
Hva gjorde D&A Spesialistene og hva undersøkte kammeret?
D&A organiserte i Oslo et eksamensopplegg og tilgang til lærestoff for teori, og hjalp også deltakerne organisatorisk. Dette er konkret arbeid: for en person ansatt i full stilling som kan utføre yrket, men ennå ikke behersker norsk på det nivået som kreves for å ta fagprøven, gir en polskspråklig vei en sjanse til å vise de ferdighetene man allerede har.
Av et brev fra Håndverkskammeret i Radom datert 28. oktober fremgår det at det er kammeret som er ansvarlig for godkjenning av kandidatene, oppnevning av kommisjon, gjennomføring og vurdering av eksamen samt utstedelse av vitnemål. Det viste til at det kontrollerer dokumenter som bekrefter omfang og periode for praksis, og i bestemte tilfeller krever regelverket en erklæring fra kandidaten. Det beskrev både den teoretiske og praktiske delen samt materiell som er nyttig for selvstudium. Ifølge kammerets egne tall besto omtrent 800 personer i Oslo fra november 2024 til september 2026; kammeret inkluderte også omprøver. Dette er kammerets egne opplysninger om sine eksamener, ikke antallet godkjenninger i Norge.
I bransjekorrespondanse fra 2024 ble det stilt spørsmål om formuleringene i kunngjøringene om kontroll av praksis og norsk godkjenning. Slike spørsmål er berettiget: kandidaten bør vite hvem som verifiserer dokumentene og hva vitnemålet ikke garanterer. HK-dir påpekte også overfor D&A at måten besøket fra etaten ble fremstilt på kunne gi inntrykk av samarbeid eller godkjenning. Etaten understreket at dens representanter var observatører, ikke eksamenspartnere. Dette er ikke et forbud mot å organisere eksamener. Kammeret på sin side påpekte at det ikke ble fremlagt konkrete anklager om kvaliteten på disse eksamenene. Det gjør det desto mer nødvendig med en samtale om dokumenter og standarder som kan verifiseres av begge parter.
Det er ikke nødvendig å erklære at hvert vitnemål etter en eksamen i Oslo gir grunnlag for norsk godkjenning for å anerkjenne den organiserte muligheten der til å bekrefte ferdigheter. HK-dir bør behandle denne innsatsen som et utgangspunkt for samarbeid med kammeret, regionale utdanningsmyndigheter, bransjerepresentanter og arbeidstakere. Wataha, ved å gjøre saken kjent og sammenstille institusjonenes svar, ønsker å tilrettelegge nettopp dette: at en person som er interessert i utvikling skal vite hva vedkommende kan gjøre videre.
Hva viser de nye vurderingene av yrkene?
Vurderingene fra HK-dir gir ikke ett svar for alle polske vitnemål. I sammenligninger med konkrete norske yrker ble blant annet kvalifikasjonene for betong- og armeringsarbeider, tømrer og møbelsnekker vurdert negativt innen de undersøkte områdene. For betong- og armeringsarbeider ble deler av kompetansen vurdert som sammenfallende, samtidig som det ble påpekt forskjeller blant annet i planlegging og utførelse av forskaling og arbeid med prefabrikkerte elementer. For bilmekaniker var resultatet positivt i sammenligning med det norske yrket som gjelder lette kjøretøy, men negativt i sammenligning som gjelder tunge kjøretøy. Kokk står på listen over yrker omfattet av HK-dir-systemet og i saksdokumentene, men i pakken fra 28. oktober var det ingen oppdatert vurdering av denne kvalifikasjonen.
Sammenligningene gjelder bestemte kvalifikasjoner, perioder og norske motparter. De er ikke individuelle vedtak. En positiv vurdering av mekaniker for lette kjøretøy reiser imidlertid et konkret spørsmål: hva hindrer videre avgjørelse i kandidatens sak dersom yrkessammenligningen var til vedkommendes fordel? Ved negativ vurdering lyder spørsmålet: kan kandidaten dokumentere det manglende elementet på en måte som er bestemt i regelverket, og hvis ikke i denne prosessen, hvor bør vedkommende henvende seg?
Det er også et spørsmål om sammenligningsmaterialet. Juni-brevet fra HK-dir beskriver den polske statlige fagprøven etter 2019-formelen, knyttet til CKE- og OKE-systemet. Svennebrevet utstedt av håndverkskammeret kommer fra en annen eksamensordning. Utdraget av brevet alene beviser ikke at etaten brukte en feil standard. Den bør likevel forklare hvilke polske eksamensstandarder og dokumenter den faktisk sammenlignet de norske kravene med.
Det er verdt å huske på ankesaken 2026/0720. I september opphevet kommisjonen HK-dir sitt avslag og returnerte saken om den polske kvalifikasjonen som mekaniker-montør til ny behandling. Dette er en egen sak, ikke en avgjørelse om D&A-eksamenene, og kommisjonen anerkjente ikke kvalifikasjonen selv. Det viser likevel hvorfor individuell begrunnelse og muligheten til å anke har betydning. En person som står uten avgjørelse har fortsatt ikke fått en faglig avgjørelse som vedkommende kan forholde seg til.
Norge trenger fagfolk. Gir landet dem grunn til å bli?
NAV anslo at i 2026 manglet norske arbeidsgivere om lag 34 000 personer. I rapporten fra undersøkelsen for yrkesgruppen bygg og anlegg anslo man underskuddet til 4 750 personer. SSB oppgir at i 2025 kom 10 500 arbeidsinnvandrere til Norge fra land utenfor Norden – det laveste siden 2005. Polen var fortsatt det største opprinnelseslandet i denne gruppen, med 1 820 personer. Dette er tall for tilstrømning som ikke sier hvor mange polakker som reiste bort eller hvorfor. Det finnes ingen grunn til å knytte dem årsaksmessig til HK-dir sin praksis. De er likevel en grunn til å ta spørsmålet om hva Norge gjør for å beholde folk som allerede jobber her og ønsker å utvikle seg, på alvor.
Norsk språk er viktig for sikkerhet, samarbeid og livet utenfor jobben. En person som jobber skift og forsørger en familie kan imidlertid ikke alltid gå rett inn på fagopplæring på norsk med en gang. Muligheten til å ta eksamen på polsk gjør det mulig å bekrefte det man allerede kan. Neste steg bør være forståelig: hvis det er nødvendig å supplere norske normer, fagterminologi eller bestemte ferdigheter, bør kandidaten få vite hva, hvor og på hvilken måte vedkommende kan supplere. Ikke alle vil ha rett til samme vei; alle bør få klar informasjon som gjelder deres situasjon.
Den norske ombudsmannen for likestilling og mot diskriminering, LDO, sa til oss at de ikke kjenner grunnlaget eller omfanget av stansingen og ikke kan vurdere om det i denne saken har skjedd diskriminering. De bemerket imidlertid at manglende godkjenning av utenlandsk utdanning kan gjøre det vanskelig for personer fra utlandet å delta fullt ut i arbeidslivet, også når det ikke utgjør diskriminering i juridisk forstand. Dette er kjernen i integreringsproblemet: en barriere kan fungere i praksis selv om ingen dokumenter avslører dårlig hensikt.
Hva forventer vi av HK-dir og departementet?
Tidsfrist og omfang. Hvilke søknader står på vent, siden når og etter hvilket kriterium? Hvor mange saker er stanset, hvor mange endte med godkjenning, og hvor mange med avslag? Er det mulig å vise tallene etter yrke og etter hvilken vei kvalifikasjonene er oppnådd?
Avklaringer om hva som kan starte umiddelbart. Kan man i løpet av ventetiden verifisere dokumenter, avslutte faglige sammenligninger og avgjøre saker som spørsmålet til departementet ikke gjelder? Hva er konkret igjen å fastslå for mekanikere av lette kjøretøy? Hva er status for kokkene?
Vurdering av konsekvensene av stans. Hvem og når vil sjekke hvordan forsinkelsen påvirker avansement og lønn? Hvilke løsninger ble vurdert utover å la hele den berørte gruppen stå uten en avgjørelse?
Samarbeid som gir folk en konkret vei. Vil HK-dir invitere kammeret, D&A, representanter for arbeidstakere og bransjen samt norske opplæringsinstitusjoner til samtale om standarder? Vil den offentliggjøre hvilke bevis på praksis og hvilke eksamensstandarder som tas i betraktning, og hvilke alternative muligheter kandidatene har?
En åpen respons fra departementet. Når vil departementet gjøre sin tolkning i sak 26/3544 tilgjengelig? Hvordan vil HK-dir iverksette den overfor personer som allerede har levert komplette søknader?
Man kan stille høye krav og hjelpe folk med å oppfylle dem. Norge vinner på at noen etter jobb lærer seg teori, dokumenterer erfaring, tar eksamen og ønsker å knytte framtiden til dette landet. Etatens rolle er å fastslå hvordan man grundig kan vurdere deres kompetanse, og deretter fortelle dem hva som skjer videre.
Hovedspørsmålet blir derfor: ønsker Norge å beholde fagfolkene, eller er det nok for landet at de utfører fagarbeid, selv om de i flere måneder ikke kan få vite på hvilke vilkår kvalifikasjonene deres vil bli vurdert? Hvis landet ønsker at disse menneskene skal bli, bør svaret være klare krav, en tidsfrist og en vei til avansement. Det er vanskelig å forvente at noen vil knytte sin framtid til et sted hvor man stoler på dem til å gjøre jobben, men ikke kan si hva de må gjøre for at kvalifikasjonene deres skal bli godkjent.
Status for materialet: 11. november 2026. Polske oversettelser av norske uttalelser er redaksjonens oversettelser.
Dokumenter og institusjonenes svar
HK-dir: forespørsel om tolkning datert 29. juni 2026 (26/13834-1); brev til D&A om hvordan besøket fra etaten skal presenteres (26/13738-1); dokumenter om omfanget og forløpet av sakene (26/21334-3); pressemelding 23. oktober (26/21412-3); svar på forespørsel om innsyn datert 28. oktober med yrkessammenligninger (26/22242-2); foreløpig svar 30. oktober (26/21412-7); autorisasjon av sitater i sak 26/21412.
Kunnskapsdepartementet: brev datert 15. oktober (26/4899-2), pressekorrespondanse vedrørende sak 26/3544 og utlevert bransjekorrespondanse (26/2050 og 26/4877).
Håndverkskammeret i Radom: svar datert 28. oktober 2026 (NS-189/26).
Arbeidstilsynet: svar til redaksjonen med en siterbar uttalelse tilskrevet Tonje Faanes; gjeldende sektorminima.
LDO: svar til redaksjonen med en siterbar uttalelse tilskrevet Elidze Steinsdatter Andersen.
