hver arbeidsgiver.
Det handler om noe mye enklere:
Signer det du forstår.
Sjekk først hvem som egentlig er din arbeidsgiver
Logoet på jakken stemmer ikke alltid overens med navnet i kontrakten.
Du kan jobbe hver dag:
på en stor bedrifts byggeplass,
på et lager for en kjent kjede,
på et hotell,
på et verft,
men den formelle arbeidsgiveren kan være et bemanningsforetak.
Sjekk derfor de første feltene:
arbeidsgiverens navn,
organisasjonsnummer,
dine opplysninger,
arbeidssted.
Hvis du er ansatt i et bemanningsforetak og blir leid ut til et annet selskap, bør kontrakten inneholde navnet på virksomheten du blir leid ut til, når det er kjent. Informasjonen må også oppdateres ved skifte av kunde.
Det er viktig, for når du senere spør:
„Hvem er ansvarlig for lønnen min?”
svaret bør være klart allerede i kontrakten.
Fast eller midlertidig? Ett ord utgjør en stor forskjell
Se etter:
fast
eller:
midlertidig
Hovedregelen i norsk arbeidsrett er at en arbeidstaker bør være ansatt fast. Fast ansettelse er på ubestemt tid og skal gi et reelt, forutsigbart omfang av arbeid.
Midlertidig ansettelse er mulig, men ikke fordi arbeidsgiveren bare foretrekker å ha alle „på prøve”.
Det kan gjelde for eksempel:
vikariat for en fraværende ansatt,
praksis,
arbeid som faktisk har midlertidig karakter, for eksempel et klart avgrenset sesongmessig økt behov.
Hvis du signerer en midlertidig kontrakt, bør den opplyse:
hvor lenge ansettelsen skal vare
og
på hvilket grunnlag den er midlertidig.
Sjekk gjeldende regler:
Arbeidstilsynet — midlertidig ansettelse
„Foreløpig gir vi deg en kontrakt på tre måneder, så får vi se”
Det kan være helt riktig.
For eksempel kan du erstatte en person i en bestemt periode, eller firmaet har faktisk et kortvarig behov.
Men det er verdt å spørre:
„Hva er grunnlaget for min midlertidige ansettelse?”
Det er et normalt spørsmål.
Fra 2022 gjelder ikke lenger den gamle generelle muligheten til å ansette hvem som helst midlertidig i ett år kun på dette grunnlaget. Ved vanlig midlertidig ansettelse må det foreligge et relevant grunnlag.
Hvis du jobber i tillatt midlertidig ansettelse over lang tid, kan det også oppstå rettigheter til fast ansettelse. For mange slike tilfeller er den nåværende grensen mer enn tre år kontinuerlig ansettelse, selv om for noen avtaler inngått før 2024 kan overgangsregler fortsatt gjelde.
Når du starter i jobben trenger du ikke kunne hele loven.
Du må bare vite:
Hvorfor har kontrakten min en sluttdato?
„100 %? 80 %? Eller kanskje bare etter behov?”
Dette er en av de viktigste delene av hele kontrakten.
Ikke spør bare:
hva er timelønnen?
Spør:
hvor mye arbeid får jeg egentlig?
Arbeidsavtale bør angi arbeidsomfanget, for eksempel som en prosentandel av en stilling eller et annet reelt omfang. Norske regler for fast ansettelse krever forutsigbarhet i form av et reelt arbeidsomfang.
Eksempel:
100% stilling
er noe annet enn:
20% + ekstra vakter
og noe helt annet enn:
tilkallingshjelp / ekstravakt
uten fast arbeidsplan.
Ikke anta at:
„Det blir mye arbeid”
betyr:
„du har garantert full stilling”.
Hva betyr tilkallingshjelp?
I en slik modell er konkrete arbeidsdager ikke fastsatt på forhånd.
Arbeidstilsynet beskriver det som en slags rammeavtale hvor arbeidsgiver tilbyr enkeltvakter og arbeidstaker kan akseptere eller avvise dem. Avtalen bør tydelig forklare hvordan partene blir enige om konkrete arbeidstider.
Altså:
„ring når det er jobb”
gir ikke samme stabilitet som:
„80% stilling”.
Det betyr ikke automatisk at en slik arbeidssituasjon er dårlig.
For en student eller en person som trenger tilleggsvakter kan det være veldig praktisk.
Problemet begynner når du tror du har fått en heltidsjobb, men dokumentet sier noe helt annet.
Har du allerede avtalt en vakt? Det har betydning
Hvis du som tilkallingsvikar har tatt imot en konkret vakt, har dere inngått en avtale om å utføre den.
Arbeidstilsynet påpeker at arbeidstaker i utgangspunktet har rett til betaling for en avtalt vakt også dersom arbeidsgiver senere avlyser den, selv om avtalens vilkår for avbestilling kan ha betydning.
Derfor bør du ta vare på:
SMS,
vaktplan,
melding i appen,
bekreftelse på vakten.
Arbeidstid: «etter vaktplan» er ikke nok
Hvis du jobber daglig:
07:00–15:00,
saken er enkel.
Avtalen kan angi dette klart.
Hvis du jobber:
om morgenen,
om kvelden,
om natten,
på ulike dager,
i turnus,
situasjonen er mer komplisert.
Ved variabel eller uregelmessig arbeidstid bør avtalen inneholde opplysninger som gjør det mulig å fastsette, når du skal arbeide. Den kan for eksempel henvise til en arbeidsplan eller angi et gjennomsnittlig antall timer over en bestemt periode. Fra 1. juli 2024 skal avtalen også informere om reglene for endring av vakter og om betaling for arbeid som går ut over avtalt tid eller plan.
Sjekk reglene:
Arbeidstilsynet — arbeidsplan, vaktliste i turnus
Vaktplan fra dag til dag?
Hvis du arbeider etter en arbeidsplan, er hovedregelen at planen skal være klar minst 14 dager i forveien.
Endringer i en slik plan skal også i utgangspunktet gis med minst 14 dagers varsel.
Det finnes unntak, for eksempel andre regler i tariffavtale, akutte hendelser som krever beskyttelse av liv eller eiendom, eller et særskilt, tidsbegrenset behov for overtidsarbeid. Arbeidstaker kan også frivillig godta en endring med kortere frist.
Det er viktig hvis du under en samtale hører:
„Vi endrer vaktplanen praktisk talt hver dag, du må være tilgjengelig hele tiden.”
Spør før du signerer hvordan skiftordningen fungerer nøyaktig.
Lønn: finn mer enn ett tall
Under intervjuet hørte du:
270 NOK/h.
I kontrakten sjekk:
lønnssats,
utbetalingsdato,
utbetalingsmåte,
tillegg,
eventuell overtidsbetaling,
nattillegg eller andre tillegg, hvis de gjelder,
andre ytelser og kompensasjoner.
Arbeidstilsynet påpeker at individuelle tillegg og ytelser bør fremgå separat.
Det beskytter mot situasjonen:
«Jeg trodde 270 NOK var grunnlønnen, men selskapet sier at beløpet allerede inkluderer alle tillegg.»
Hvis noe skal være en del av satsen, er det godt å vite hva nøyaktig.
Etter første lønningsutbetaling, gå tilbake til vår veileder:
lønnsslipp i Norge — hvordan sjekke lønnen din
Prøvetid: prøvetiden oppstår ikke «automatisk»
Arbeidsgiver sier:
«De første seks månedene er selvfølgelig prøvetid.»
Sjekk kontrakten.
Prøvetid må være avtalt skriftlig.
Vanligvis kan den ikke være lengre enn 6 måneder. Ved midlertidig ansettelse kan den ikke overstige halvparten av hele ansettelsesperioden.
Eksempel:
kontrakt på 6 måneder.
Prøvetiden bør ikke være 6 måneder.
Maksimalt halvparten, det vil si 3 måneder.
«I prøvetiden kan vi si deg opp fra dag til dag»
Det er ikke en normal regel.
Ved en korrekt avtalt prøvetid er den vanlige gjensidige oppsigelsesfristen 14 dager, med mindre partene skriftlig eller i en tariffavtale har avtalt noe annet.
Viktig er det at i prøvetiden begynner fristen å løpe fra dagen oppsigelsen mottas, og ikke fra den første dagen i påfølgende måned.
Prøvetiden betyr heller ikke:
«arbeidsgiver kan si deg opp uten grunn».
Særlige oppsigelsesregler under prøvetiden gjelder blant annet arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, faglige ferdigheter og arbeidstakerens pålitelighet.
Sjekk oppsigelsestiden før du vil slutte
Så lenge jobben er ny og alt ser bra ut, virker oppsigelsen ubetydelig.
Senere får du et bedre tilbud.
Selskapet vil ha deg fra neste mandag.
Og da oppdager du:
tre måneders oppsigelsestid.
Kontrakten bør angi oppsigelsestider både for arbeidstaker og arbeidsgiver, og beskrive prosedyren for avslutning av ansettelsen.
Hvis ikke andre vilkår er korrekt avtalt, er den lovbestemte minimumsfristen ved ansettelse kortere enn fem år som hovedregel én måned. Med tjenestetid, og i noen tilfeller også arbeidstakerens alder, kan fristene være lengre. Vanlig oppsigelsestid regnes vanligvis fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen er levert.
Sjekk gjeldende frister:
Arbeidstilsynet — oppsigelse
Ferie og feriepenger bør også være i kontrakten
Kontrakten må inneholde informasjon om:
ferie,
feriepenger,
regler for fastsettelse av ferietidspunkt.
Noen opplysninger kan være gitt ved henvisning til relevante forskrifter eller tariffavtale.
Du trenger ikke å ha hele feriekalenderen nedskrevet i kontrakten.
Men du bør vite, hvilke regler som gjelder for deg.
Har bedriften tariffavtale?
Spør.
Ikke anta verken:
„alle bedrifter i Norge har tariffavtale”,
eller:
„tariffavtale gjelder ikke for meg”.
Hvis bedriften er omfattet av en relevant tariffavtale, kan den blant annet påvirke:
lønn,
tillegg,
arbeidstid,
overtid,
ferie,
oppsigelse.
Arbeidsavtale bør inneholde informasjon om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.
„Men de sa det til meg i samtalen”
Og kanskje er alle helt ærlige.
Men etter et halvt år begynner diskusjonen:
Du:
„Vi ble enige om minimum 35 timer i uken.”
Arbeidsgiver:
„Nei, vi sa at timene ville avhenge av behov.”
Og plutselig har du to versjoner av samme samtale.
Hvis et vilkår er viktig for deg:
arbeidsomfang,
lønnssats,
firmabil,
arbeidssted,
turnusordning,
innkvartering,
tillegg,
be om at det tas inn i kontrakten eller i et passende vedlegg.
Ikke fordi du ikke stoler på noen.
Fordi en god avtale beskytter begge parter mot ulike minner om samme samtale.
Endrer vilkårene seg? Avtalen bør også oppdateres
La oss anta:
du startet på 50 %.
Etter et halvt år går du over til 100 %.
Eller det endres:
stilling,
ansvarsområde,
arbeidssted.
Ved slike endringer bør informasjonen i arbeidsavtalen oppdateres senest den dagen endringen trer i kraft.
Ikke la avtalen stå uendret i tre år:
„50 % lagerarbeider”
hvis du lenge har jobbet som:
100 % formann.
Har du en gammel avtale fra før juli 2024?
Fra 1. juli 2024 ble omfanget av opplysninger som skal stå i nye arbeidsavtaler utvidet.
Hvis din gamle avtale ble signert tidligere og ingenting i ansettelsen endrer seg, trenger ikke arbeidsgiver å omskrive den bare av den grunn.
Men hvis du ber om å få den supplert i tråd med de nye kravene, har arbeidsgiver to måneder på seg.
For en person som nettopp signerer en ny avtale er det imidlertid viktigere:
den nye avtalen bør allerede oppfylle de gjeldende kravene.
Forstår du ikke dokumentet? Du trenger ikke å late som
Avtalen har flere sider på norsk.
Du leser den første.
Deretter den andre.
Ved den tredje begynner du bare å nikke.
Ikke skriv under fordi det føles dumt å si:
„Jeg forstår ikke dette punktet.”
Du har rett til å be om en forklaring.
Arbeidsmiljøloven fastslår også at ved utarbeidelse eller endring av avtalen kan du benytte deg av hjelp fra en tillitsvalgt eller en annen representant.
Arbeidstilsynet tilbyr også sin egen mal for arbeidsavtale som oppfyller minimumskravene.
Se den offisielle malen:
Arbeidstilsynet — maler for arbeidsavtaler
Du kan åpne den ved siden av den mottatte avtalen og sammenligne de viktigste punktene.
Røde varsellamper før underskrift
De betyr ikke automatisk at arbeidsgiveren prøver å lure deg.
Men det er verdt å stoppe opp hvis du hører:
"Vi ordner kontrakten senere."
"Dette er fast jobb, men vi skriver ikke inn noen timer."
"Kontrakten er midlertidig, for hos oss starter alle slik."
"Du har seks måneders prøvetid med en tremåneders kontrakt."
"Lønnen inkluderer alt, vi trenger ikke spesifisere tillegg."
"Vaktplanen får du på kvelden for neste dag."
"Det har ingen hensikt å skrive det inn, vi har jo blitt enige."
Den beste reaksjonen er ikke:
"Dette er svindel!"
I stedet:
"Jeg vil forstå dette før jeg signerer. La oss forklare dette punktet."
10 minutter før underskrift
Gå gjennom kontrakten en gang til.
1. Hvem er min arbeidsgiver?
2. Er jeg fast ansatt eller midlertidig?
3. Hvis midlertidig — hvorfor og til hvilken dato?
4. Hvor mye arbeid er faktisk garantert for meg?
5. Hvordan er arbeidstiden min og vaktplanen?
6. Hva er grunnlønnen og hvilke tillegg har jeg?
7. Har jeg prøvetid, og hvor lenge varer den?
8. Hvor lang oppsigelsestid har jeg?
9. Hvordan er ferien og feriepengene?
10. Er alt som var viktig for meg under samtalen faktisk med i dokumentene?
Hvis du på ett av disse spørsmålene svarer:
"Jeg vet ikke"
er det ikke grunn til å takke nei til jobben.
Det er en grunn til å stille ett spørsmål til før du signerer.
Har du fått kontrakten? Sjekk rettighetene dine de første dagene
Selve kontrakten er bare begynnelsen.
Når du begynner å jobbe, kommer det flere ting:
arbeidstimer,
pauser,
overtid,
opplæring,
HMS,
lønn.
Derfor, etter at du har signert, gå til:
Første arbeidsdag i Norge — arbeidstakers rettigheter
Og når den første lønnen kommer:
Lønnsslipp i Norge — hvordan sjekke lønnsutbetalingen
På denne måten lærer du ikke om det norske arbeidsmarkedet først når noe går galt.
OFFISIELLE KILDER
Arbeidstilsynet — arbeidsavtale
Gjeldende krav til skriftlig arbeidsavtale og dens innhold.
Arbeidstilsynet — arbeidsavtale
Arbeidstilsynet — ansettelse
Fast ansettelse, full stilling og grunnleggende regler om arbeidsforholdet.
Arbeidstilsynet — midlertidig ansettelse
Grunnleggende regler og begrensninger for midlertidig ansettelse.
Arbeidstilsynet — prøvetid i oppsigelse
Regler for prøvetid og oppsigelsesfrister.
Arbeidstilsynet — arbeidsplan
Vaktplaner, turnuser og regler for endringer i arbeidsplanen.
