Fem år i Norge. Betyr det at jeg allerede har "fast opphold"?
Mulig.
Men det viktigste spørsmålet er ikke:
"Når ble jeg folkeregistrert?"
Heller ikke:
"Når fikk jeg fødselsnummer?"
Ikke engang:
"Når kom jeg første gang til Norge?"
Spørsmålet er:
om du i den påkrevde perioden hadde oppholdsrett, altså rett til opphold i henhold til EU/EØS-reglene?
Det er her de fleste misforståelsene oppstår.
En polakk trenger ikke klassisk arbeidstillatelse i Norge slik en statsborger fra et land utenfor EU/EØS gjør.
De omfattes av EØS-reglene.
Men det betyr ikke:
"det holder å være fysisk i Norge i fem år".
UDI sjekker også grunnlaget for ditt opphold.
Hva er varig oppholdsrett?
Etter å ha oppfylt vilkårene for fem års opphold kan en EU/EØS-borger få:
varig oppholdsrett
det vil si varig rett til opphold basert på EU/EØS-reglene.
I praksis betyr det rett til:
å bo og arbeide i Norge på ubestemt tid.
UDI påpeker også at en person som har varig oppholdsrett har ekstra beskyttelse mot utvisning.
Det er derfor et viktig skritt.
I de første årene er oppholdsretten din knyttet til at du oppfyller bestemte EØS-vilkår.
Etter å ha fått varig oppholdsrett blir situasjonen din mye mer stabil.
Viktig: dette er ikke permanent oppholdstillatelse
I dagligtale sier vi ofte:
"fast opphold".
Men juridisk må man skille mellom to systemer.
Polsk statsborger / EU/EØS
Ofte snakker vi om:
varig oppholdsrett.
Person omfattet av vanlige immigrasjonsregler utenfor EU/EØS-systemet
Dette kan handle om:
permanent oppholdstillatelse.
Dette er ikke to navn på samme dokument.
Det er to forskjellige rettsregimer.
Derfor, når du søker informasjon på UDI, velg siden som gjelder:
EU/EØS-borgere.
Ikke kopier automatisk reglene knyttet til permanent oppholdstillatelse.
Hvem kan bygge opp disse fem årene?
UDI oppgir noen grunnleggende måter å ha oppholdsrett på.
I den nødvendige perioden kan du blant annet ha vært:
Arbeidstaker
Dette er den vanligste situasjonen.
Du jobber lovlig i Norge og utfører reelt arbeid.
Selvstendig næringsdrivende
Du driver egen virksomhet.
Student
Studier kan også være grunnlag for oppholdsrett, så lenge de riktige vilkårene for denne gruppen er oppfylt.
Person med tilstrekkelige egne midler
Du trenger ikke nødvendigvis å arbeide hvis du oppfyller vilkårene for opphold som person som forsørger seg på egne midler.
Familiemedlem
Du kan også ha oppholdsrett som familiemedlem av en person som bruker rettigheter etter EU/EØS.
Du trenger ikke å tilhøre nøyaktig samme kategori i alle fem årene.
For eksempel kan du:
først studere,
så begynne å jobbe,
og senere drive ENK.
Det viktigste er å opprettholde oppholdsretten i den påkrevde perioden.
Fra når regner UDI de fem årene?
Dette er veldig viktig.
UDI angir at oppholdsperioden regnes fra den dagen du oppfylte vilkårene for å ha oppholdsrett i Norge.
Altså vil det ikke alltid være:
dato for mottak av BankID,
dato for tildeling av fødselsnummer,
dato for innføring i Folkeregisteret,
dato for utstedelse av registreringsbevis.
Det kan vise seg at den faktiske oppholdsretten startet tidligere.
Men da må du kunne dokumentere det.
UDI oppgir, i saker knyttet til opphold for borgere fra EU/EØS, som eksempler på bevis blant annet:
arbeidskontrakter,
lønnsslipp,
dokumenter som bekrefter studier.
Hvis du ikke registrerte deg riktig da, kan det å dokumentere den gamle perioden være mer arbeidskrevende.
Registreringsbevis gir ikke automatisk oppholdsrett
Det er en viktig forskjell.
Registrering er en formalitet som bekrefter at du benytter rettigheter etter EØS.
Men oppholdsretten avhenger først og fremst av om du faktisk oppfyller de materielle vilkårene.
Derfor kan man ha et registreringsdokument, og senere befinne seg i en situasjon som krever en nærmere forklaring av oppholdsperioden.
Og omvendt:
UDI bekrefter at man kan ha varig oppholdsrett selv om man ennå ikke har søkt om dokument som bekrefter denne retten.
Jeg har byttet jobb i løpet av fem år. Er det et problem?
Selve byttet av arbeidsgiver bryter ikke nødvendigvis kontinuiteten.
På samme måte trenger ikke korte perioder uten arbeid automatisk å sette hele perioden tilbake til null.
UDI viser til at følgende perioder blant annet kan regnes med i oppholdsperioden:
uforskyldt arbeidsledighet,
midlertidige avbrudd i arbeid,
arbeidsuførhet som følge av alvorlig sykdom eller ulykke.
Derfor ikke anta:
„jeg hadde to måneder uten arbeid, så alt begynner på nytt”.
Først må man sjekke hva som faktisk skjedde i denne perioden, og om du fortsatt oppfylte vilkårene etter EØS-retten.
Og hva hvis jeg var arbeidsledig?
Her har detaljene stor betydning.
Det kan se annerledes ut i følgende situasjoner:
miste jobben uten egen skyld,
annet:
frivillig avslutning av aktivitet,
og enda annerledes:
lang periode uten arbeid, uten studier og uten tilstrekkelige midler.
Derfor, ved en komplisert femårs historie, er det lurt å forberede en enkel kronologi:
år → status → dokumenter.
For eksempel:
2021 - ansatt
2022 - ansatt
2023 - 3 måneder arbeidsledighet + NAV
2023 - ny arbeidsgiver
2024 - ansatt
2025 - ENK
2026 - ENK
Først da ser du om hele perioden kan dokumenteres logisk.
Avbryter reiser til Polen femårsperioden?
Ikke alle reiser.
UDI definerer sammenhengende opphold i denne sammenhengen slik at du i prinsippet ikke bør oppholde deg utenfor Norge i mer enn seks måneder i løpet av et år.
Det vil si:
ferie,
høytider,
korte opphold i Polen,
familiebesøk
bryter ikke automatisk kontinuiteten.
Det finnes også unntak for lengre opphold
UDI kan akseptere et enkelt fravær kortere enn 12 påfølgende måneder, dersom det skyldes blant annet:
svangerskap eller fødsel,
alvorlig sykdom,
forskningsarbeid,
studier,
yrkesopplæring,
utstasjonering til utlandet.
For militærtjeneste eller siviltjeneste kan det gjelde andre regler for lengden på fravær.
Derfor bør ikke en person som har tilbrakt åtte måneder utenfor Norge automatisk anta:
«Jeg har mistet alle fem årene.»
Først må man sjekke årsaken og dokumentasjonen.
Må jeg søke etter fem år?
Her er det en interessant forskjell mellom:
å ha en rett
og:
å inneha et dokument som bekrefter denne retten.
UDI opplyser at en EU/EØS-borger kan ha varig oppholdsrett også dersom vedkommende ikke tidligere har søkt om et dokument som bekrefter denne retten.
Likevel er det fornuftig å søke om:
varig oppholdsbevis
er en fornuftig løsning.
Hvorfor?
Fordi i stedet for å gjenskape fem års historikk hver gang:
kontrakter,
lønnsslipp,
studier,
selvstendig næringsvirksomhet,
NAV,
oppholdsperioder,
har du en formell bekreftelse på at vilkårene er blitt vurdert.
Hvordan søke om bekreftelse på varig oppholdsrett?
Første steg:
Gå til den oppdaterte siden hos UDI om varig oppholdsrett for EU/EØS-borgere og velg ditt statsborgerskap.
UDI - Varig oppholdsrett for EU/EØS-borgere
UDI vil tilpasse kravene til din situasjon.
Deretter forbereder du dokumentasjon som viser at du hadde oppholdsrett i den nødvendige perioden.
Hva du trenger, avhenger av din historie.
Noen dokumenter vil en person som har jobbet i samme bedrift i fem år ha.
For en selvstendig næringsdrivende er dokumentasjonen annerledes.
For en student er den annerledes.
Og helt annerledes for en person som i denne perioden flere ganger har endret grunnlag for opphold.
Hva bør du forberede?
Praktisk: start med å lage en femårs tidslinje.
For hver periode samle dokumenter som:
arbeidskontrakt,
lønnsslipp,
opplysninger om ansettelsesforhold,
dokumenter som gjelder drift av virksomhet,
dokumentasjon fra studier,
dokumenter vedrørende perioder med arbeidsløshet,
dokumenter som bekrefter andre grunnlag for oppholdsrett.
Ikke send en tilfeldig bunke på 200 sider.
Svar deg selv først:
«På hvilket grunnlag hadde jeg oppholdsrett i hver måned av disse fem årene?»
Det gjør prosessen mye enklere.
Må man ta Norskprøve?
For selve varig oppholdsrett etter EU/EØS-reglene fokuserer UDI kravene på oppholdsperioden og det å ha oppholdsrett.
Dette er ikke den samme prosedyren som for statsborgerskap.
Bland derfor ikke kravene:
Norskprøve,
statsborgerprøven
og:
varig oppholdsrett.
En språktest kan være relevant ved senere søknad om norsk statsborgerskap, men det er en separat prosedyre. UDI angir ved statsborgerskap sine egne krav til språk og eksamener.
Er varig oppholdsrett = statsborgerskap?
Nei.
Det er en av de viktigste tingene.
Etter varig oppholdsrett:
er du fortsatt polsk statsborger,
du får ikke automatisk et norsk pass,
du blir ikke automatisk statsborger i Norge.
Du får derimot en svært stabil oppholdsrett som følger av EØS-systemet.
Statsborgerskap er et eget steg og et eget sett med vilkår.
Må varig oppholdsrett fornyes?
Selve retten er gyldig på ubestemt tid.
De nåværende politiets opplysninger ved ekspedisjonstidene viser klart at varig oppholdsrett ikke krever fornyelse.
Det er en av de viktigste fordelene.
Du fungerer ikke lenger som i de første årene av oppholdet, da oppholdsretten måtte vurderes kontinuerlig ut fra en konkret grunn:
arbeid,
studier,
egne midler,
egen virksomhet.
Og familien?
Varig oppholdsrett kan også være viktig for familiemedlemmer.
UDI påpeker at etter en viss periode kan familiemedlemmer av en EU/EØS-borger også oppnå varig oppholdsrett.
Hvis et familiemedlem ikke er EU/EØS-borger, ser prosedyren og dokumentene annerledes ut. I så fall kan UDI utstede et varig oppholdskort.
Denne veiledningen gjelder først og fremst situasjonen for en polsk/EU/EØS-borger.
Kan man få varig oppholdsrett tidligere enn etter fem år?
I noen spesielle tilfeller, ja.
UDI har unntak for blant annet visse arbeidstakere og næringsdrivende som:
går av med pensjon etter tilstrekkelig lang oppholdstid og arbeidstid,
blir varig arbeidsuføre,
mister arbeidsevnen på grunn av arbeidsulykke eller yrkessykdom,
etter noen års arbeid og opphold i Norge begynner å jobbe i et annet EØS-land, men returnerer jevnlig til bostedet i Norge.
Dette er imidlertid spesielle tilfeller.
Grunnregelen for de fleste er enkel:
5 år.
Fem år betyr ikke fem år hos én arbeidsgiver
I løpet av denne tiden kan du:
skifte arbeidsgiver,
starte ENK,
legge ned virksomhet,
gå tilbake til fast ansettelse,
studere,
ha en overgangsperiode uten arbeid.
Det diskvalifiserer ikke automatisk retten til varig oppholdsrett.
Det viktigste er kontinuiteten i oppholdsrett, ikke kontinuiteten i en bestemt ansettelseskontrakt.
Hva hvis jeg aldri har søkt om registreringsbevis?
Ikke anta umiddelbart at de fem årene er 'tapt'.
UDI viser i andre saker som gjelder EU/EØS-borgere, at en person som hadde reell oppholdsrett, men ikke registrerte seg, kan bli pålagt å sannsynliggjøre og dokumentere oppholdsperioden.
Eksempler kan være:
arbeidskontrakter,
lønnsslipp,
dokumenter fra studiene.
Dette kan imidlertid innebære mer bevisarbeid.
Derfor, hvis historien din er komplisert, start med å samle dokumenter før du sender inn saken.
Vanligste feilen: „Folkeregisteret viser 5 år, så saken er ordnet”
Ikke alltid.
Folkeregisteret svarer på spørsmålet:
hvor du var registrert.
UDI må svare på et annet:
om du i den perioden oppfylte vilkårene for opphold etter EU/EØS-reglene?
Disse to tingene går ofte hånd i hånd.
Men juridisk er de ikke det samme.
Eksempel 1: fem år med vanlig arbeid
Du kom:
1. mars 2021.
Fra april 2021 har du jobbet.
I løpet av fem år har du byttet to arbeidsgivere.
Reiser til Polen:
noen uker i året.
Dette er et typisk tilfelle der dokumentasjonen kan være relativt enkel.
Eksempel 2: ett år med studier, deretter arbeid
2021-2022:
student.
2022-2026:
ansatt.
Det betyr ikke automatisk at du først begynner å telle fra du startet å arbeide.
Hvis du som student oppfylte vilkårene for oppholdsrett, kan denne perioden også være relevant.
Eksempel 3: åtte måneder utenfor Norge
Hvis du rett og slett dro privat i åtte måneder, kan det oppstå problemer med kontinuiteten.
Hvis det lange fraværet derimot skyldtes for eksempel:
alvorlig sykdom,
studier,
utsendelse
eller annen årsak nevnt av UDI,
kan utfallet bli annerledes.
Ikke vurder dette bare ut fra hvor lenge du var borte.
Hva gir en formell bekreftelse deg?
Det viktigste er ikke å ha enda ett dokument i skuffen.
Det viktigste er at din oppholdsstatus ikke lenger er så sterkt knyttet til din nåværende aktivitet.
Du har rett til:
å bo og arbeide i Norge på ubestemt tid.
I tillegg får du sterkere juridisk beskyttelse mot utvisning.
Dette er et kvalitativt annet nivå av sikkerhet enn de første årene av oppholdet.
Hva bør du gjøre i dag?
Hvis du har vært i Norge i minst fem år:
Trinn 1
Fastslå den nøyaktige datoen fra når du hadde oppholdsrett.
Trinn 2
Skriv opp de fem årene måned for måned.
Trinn 3
Ved hver periode noter grunnlaget:
arbeid,
ENK,
studier,
egne midler,
familie.
Trinn 4
Sjekk lengre opphold utenfor Norge.
Trinn 5
Samle dokumentene.
Trinn 6
Gå til UDIs nettside og sjekk din konkrete kategori.
Sjekk varig oppholdsrett hos UDI
Trinn 7
Følg UDIs nåværende sjekkliste og instruksene for innlevering av dokumentasjon.
Ikke bruk en tilfeldig liste over dokumenter funnet på et forum fra for fem år siden.
Du har allerede varig oppholdsrett. Hva nå?
For mange vil neste steg være:
norsk statsborgerskap.
Men det er ikke et automatisk steg.
Statsborgerskap har:
egen påkrevd botid,
krav til identitet,
språk,
eksamener
og andre vilkår.
Derfor i vår fremgangsmåte:
Jeg vil bli i Norge for godt
rekkefølgen bør være logisk:
Varig oppholdsrett
norskopplæring og eksamener
statsborgerskap
langsiktige skatteforhold
bolig og lån
pensjon og sikring av fremtiden
Vi begynner ikke med passet.
Først rydder vi opp i grunnlaget for oppholdet.
OFFISIELLE KILDER
UDI - Varig oppholdsrett for EU/EØS-borgere
Grunnleggende krav, femårsperiode, kontinuitet i oppholdet og unntak.
UDI - sjekk vilkårene og start riktig vei
UDI - definisjon av varig oppholdsrett
Retten til opphold og arbeid uten tidsbegrensning og ekstra beskyttelse mot utvisning.
UDI - statsborgerskap for personer som benytter systemet EU/EØS
Bekreftelse på at varig oppholdsrett kan eksistere også uten tidligere søknad om et dokument, og informasjon om videre vei til statsborgerskap.
