Hun hadde tenkt å bli i Polen for alltid. Hun likte å jobbe i skobutikker og klesbutikker, arbeidet med grafisk design, og så på utenlandsreiser som korte episoder. Norge interesserte henne først og fremst som et sted hun en dag ønsket å se. Men den planlagte helgeturen ble til et opphold som varte i flere år.
I et intervju med Radio Wataha forteller Paulina fra Ålesund hvordan hun havnet på den norske kysten, lærte seg arbeid med oppussings- og finishoppgaver og etter bruddet begynte å bygge sin egen omgangskrets. Fra hennes historie tegner det seg også et bilde av det lokale poloniasamfunnet - møtt på treningsøkter, i butikker og ved felles bord etter søndagsmessen.
Først var det bøker, så en billett til Norge
Før hun tenkte på å flytte, leste hun en norsk saga. Beskrivelsene av gamle historier, festninger og slott vekket nysgjerrigheten hennes på landet.
- Åh, en dag vil jeg gjerne besøke Norge, husker hun sin daværende tanke.
Senere møtte hun en fyr som akkurat skulle reise til Norge. De begynte å skrive og snakke sammen. Hun bestemte seg for å besøke ham. Først snakket hun om en helg, senere en uke eller to. Allerede før reisen dukket det opp en idé om å finne jobb og tjene litt ekstra.
Hun ventet ikke på at alt skulle ordne seg av seg selv. Hun gikk gjennom grupper på Facebook, ringte, skrev til folk og spurte om forskjellige oppgaver - fra rengjøring til etterbehandlingsarbeid.
Hun fløy inn 23. september, dagen etter bursdagen sin. Som hun sier, ga hun seg selv en bursdagsgave på den måten. Noen dager senere så hun sitt første nordlys.
Fra grafisk design til finisharbeid
Hun er utdannet som grafisk designer. Før avreisen jobbet hun i handel og utførte i tillegg grafiske oppdrag. Etter hvert følte hun imidlertid at profesjonell design tok for mye av hennes kreative energi. Egen kreativitet og kunders forventninger stemte ikke alltid overens.
Hun bestemte seg for å beholde grafisk arbeid som en ekstra, mer hobbypreget aktivitet. I Norge prøvde hun noe helt annet.
Hun begynte å jobbe med finishoppgaver. Maling, grunning, fuging og legging av membraner — alt lærte hun fra bunnen av.
- De lærte meg egentlig alt fra bunnen av, forteller hun.
I hennes minner fremheves tydelig viljen til å lære. Hun mener at kvinner også kan finne seg godt til rette i slike oppgaver. Hun ønsket selv veldig å prøve og tilegnet seg nye ferdigheter i praksis.
Oppholdet på en måned ble forlenget til to måneder. Med gutten hun kom for å besøke ble de et par. Forholdet tok slutt senere, men Paulina ser fortsatt dette møtet som en viktig begynnelse på hennes norske historie.
- Han var en slik inspirasjon, og jeg tror at han kom inn i livet mitt for å være et slags impuls til forandring.
«Greit, ett år til»
Spurt om hvor lenge hun skulle bli, ler Paulina av sine egne gjentatte avgjørelser. I stedet for en enkelt beslutning om å bli for alltid, var det nye år som hun ga seg selv tillatelse til.
- Hvert år sa jeg alltid: «Greit, ett år til. Greit, ett år til».
I intervjuet snakker hun allerede om det femte året i sin norske historie. Hun fremstiller det ikke som en tid uten vanskeligheter. Hun nevner forandringer, bruddet og øyeblikkene da hun holdt seg mer i bakgrunnen. Likevel svarer hun uten nøling på spørsmålet om hun ville reist igjen: ja.
- Det er definitivt lettere og på en måte enklere for meg her.
Ålesund: utsiktene som det er verdt å stoppe for
Når vi spør hva hun ville vist en person som kommer til området hennes, nevner hun Aksla først.
- Uten tvil er utsiktspunktet Aksla nummer én, det må man se.
I Paulinas fortelling om Ålesund går nærheten til naturen igjen og igjen. Fjell, fjorder, havet og steder hvor man kan gå tur, er for henne en viktig del av hverdagen.
Hun setter også pris på stillheten og et roligere tempo. Om vinteren avskrekker verken mørket eller været henne. Hun påpeker at hun selv trives godt under disse forholdene.
Etter turer til Polen blir hun derimot ofte overstimulert. Å komme tilbake til Norge gir henne en følelse av å puste igjen. Det er hennes egen erfaring, knyttet til en livsrytme hvor hun i dag føler seg bedre.
Det polske miljøet i Ålesund møtes over kaffe
Er polakker synlige i Ålesund? Ifølge Paulina definitivt ja. Hun nevner treningssentre, restauranter og butikker. Hennes egen måte å bli kjent med lokalsamfunnet på begynte imidlertid først og fremst med søndagsmøter ved kirken.
Innledningsvis handlet livet i utlandet hovedsakelig om jobb, hjem og forholdet. Etter bruddet søkte hun en tid ikke aktivt nye kontakter. Senere begynte hun å åpne seg for nye bekjentskaper.
Det hjalp med treff etter messen: kaffe, kake, frukt og samtaler.
- Vi har et slikt familiesamvær. Og det var der jeg møtte mange fantastiske mennesker - sier hun.
Noen av disse bekjentskapene fortsatte utover søndagsmøtene. I dag holder de kontakten og treffes også ved andre anledninger.
Hennes fortelling viser det polske miljøet fra et nært, hverdagslig perspektiv. Et felles bord og tid til samtale hjalp henne å bli kjent med folk hun kunne dele erfaringer om livet i Norge med.
Arbeid for kvinner: hennes erfaringer fra flere bransjer
Paulina jobbet i Norge med oppussingsarbeid og rengjøring, og driver nå — som hun sier i intervjuet — med transport.
Hun husker rengjøring som det tyngste. Hun peker på det fysiske arbeidet og situasjoner hvor etter krevende arbeid oppmerksomheten rettes mot en liten glipp. I hennes personlige sammenligning viste både oppussingsarbeid og transport seg å være lettere.
Hun mener at en bestemt person vil finne arbeid, samtidig som hun vurderer at det ofte er vanskeligere for kvinner enn for menn. Det er en mening som springer ut av hennes erfaringer og observasjoner i området.
Hennes egen vei omfattet flere ulike bransjer. Grafisk utdanning hindret henne ikke i å lære seg finish-arbeid, og senere prøve en ny jobb.
Roen har også en mindre behagelig side
Det hun liker best med Norge, kan også irritere henne. Hun verdsetter fraværet av hastverk, men når hun vil få gjort en konkret sak, blir ventetiden plagsom.
I samtalen klager hun over det trege tempoet i offentlige saker. Fra hennes ståsted er det å vente i uker, og noen ganger måneder, en av de største ulempene ved å bo der.
Hun lager imidlertid ikke en lang liste over klager.
- Jeg vet ikke, for jeg prøver å ikke bli irritert — legger hun til.
Bevegelse og „Back to Yourself”
Utenom arbeidet finner hun tid til aktivitet. Hun nevner treningssenteret, og i dag først og fremst pole fitness, stretching og danseklasser, inkludert heels.
Hun driver også en TikTok-profil med navnet „Back to Yourself”, som hun forklarer som tilbake til seg selv. Det var der programlederen fra Radio Wataha kom over henne for første gang.
Denne tilbakekomsten til seg selv passer med historien hun forteller: jobbytter, det å bli kjent med folk etter bruddet og å få hverdagen til å fungere på et sted hun opprinnelig bare kom til for en kort stund.
Foreløpig varsler hun ikke større endringer. Hun sier heller ikke at hun allerede kjenner svarene på alle spørsmål om sin framtid. Hun vet derimot at hvis hun kunne spole tilbake til øyeblikket hun dro, ville hun ha valgt Norge igjen.
- Etter min mening skjer alt av en grunn og virker helt sikkert til vår fordel. Jeg går alltid ut fra det.
Artikkelen er basert på en samtale fra Radio Wataha med Paulina som bor i Ålesund. Uttalelsene er redaksjonelt ordnet, med meningen bevart.
