„Jeg har allerede 48 000 NOK. Neste faktura blir på 10 000. Hva gjør jeg?”
Dette er øyeblikket hvor nervøs telling begynner.
Første faktura:
12 000.
Andre:
18 000.
Tredje:
18 000.
Totalt:
48 000 NOK.
En ny kunde dukker opp.
Tjeneste:
10 000 NOK.
Og du begynner å tenke:
„Kanskje legger jeg til 25 % bare på de 8 000 som er over grensen?”
Nei.
Eller:
„Kanskje fra neste faktura?”
Ikke heller.
MVA-grensen fungerer ikke som en terskel der de første 50 000 er for alltid utenfor systemet, og skatten begynner først fra 50 001 kroner.
Du må forstå når grensen faktisk blir overskredet.
Først: 50 000 NOK av hva?
Ikke:
fortjeneste.
Ikke:
penger på konto.
Ikke:
utstedte tilbud.
Det handler om salg av varer og tjenester som er MVA-pliktige.
For vanlig virksomhet er grensen:
50 000 NOK uten MVA i løpet av 12 måneder.
Og veldig viktig:
det trenger ikke å være:
1. januar → 31. desember.
Det kan være:
mars → februar,
august → juli,
oktober → september.
Dette er en rullerende periode på 12 måneder.
Offisiell side:
Skatteetaten — registrering i Mva-registeret
ENK eller AS? For MVA-grensen spiller det ingen rolle
Dette er en vanlig misforståelse.
Noen antar:
„ENK betaler ikke MVA.”
Eller:
„AS må ha MVA fra start.”
Nei.
MVA-grensen avhenger ikke av om du driver:
ENK,
AS,
eller en annen selskapsform.
Det som teller er salgets karakter og omsetningens størrelse som er MVA-pliktig.
Det vil si:
ENK kan være i Mva-registeret.
Og:
AS kan ennå ikke være i Mva-registeret.
Selskapsform og MVA-registrering er to forskjellige ting.
Har du organisasjonsnummer? Du kan fortsatt ikke være MVA-registrert
Du har mottatt organisasjonsnummer.
Firmaen eksisterer.
Du kan utstede fakturaer.
Men selve:
organisasjonsnummer
betyr ikke nødvendigvis:
MVA-registrert.
Etter registreringen i Mva-registeret vil informasjon om dette vises i virksomhetsopplysningene.
Dette er også viktig for kundene dine.
Fordi først en korrekt registrert bedrift kan utstede dokumenter med MVA på vanlig måte.
Hovedregelen: før registrering skal du ikke beregne MVA
Selv om du vet:
„om tre dager vil jeg overskride 50 000.”
Du kan ikke bare si:
„så begynner jeg allerede å legge til MVA.”
Skatteetaten sier klart:
før registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal du ikke utstede faktura med MVA.
Det betyr at du ikke bør utstede:
10 000 + 2 500 MVA
bare fordi det virker som om du snart vil overskride grensen.
Først må vilkåret være oppfylt og riktig registrering gjennomføres.
Hva med fakturaen som overskrider 50 000 NOK?
Vi går tilbake til eksemplet.
Du har:
48 000 NOK i salg.
Neste tjeneste:
10 000 NOK.
Etter dette salget:
58 000 NOK.
Det er dette salget som forårsaker at grensen blir overskredet.
Etter registrering i Mva-registeret må du avregne MVA av hele dette salget som forårsaket overskridelsen, ikke bare av 8 000 NOK over grensen.
Altså du regner ikke:
8 000 × 25%.
Hvis hele tjenesten på 10 000 omfattes av standard sats:
MVA gjelder for hele denne transaksjonen.
Dette er en av de vanligste feilene nye entreprenører gjør.
Men jeg fikk jo ikke lov til å utstede faktura med MVA før registrering
Nettopp.
Og derfor finnes det en overgangsprosedyre.
Hvis du ennå ikke har sendt fakturaene, kan du vente på bekreftelsen av registreringen og da utstede riktig faktura med MVA.
Hvis fakturaen allerede er sendt uten MVA:
etter registrering må den korrigeres.
Skatteetaten beskriver løsningen som går ut på:
kreditere fakturaen uten MVA
og utstedelse av:
en ny faktura med MVA.
I bestemte situasjoner er det også mulig å etterfakturere selve MVA-beløpet med henvisning til den opprinnelige fakturaen.
Løs det ikke ved manuelt å legge til:
„+25%”
til den gamle PDF-en.
Dokumentasjonen må være regnskapsmessig korrekt.
Vær forsiktig ved privatkunde
La oss anta at du sa til kunden:
„Hele summen vil koste 60 000 NOK.”
Dere avtalte ikke at MVA skulle legges til senere.
Etter registreringen viser det seg at salget må avregnes med MVA.
Hvis du i henhold til avtalen ikke kan etterfakturere kunden for skatten, kan det hende at MVA må betales av beløpet du allerede har mottatt. Skatteetaten beskriver nettopp en slik situasjon som avregning av skatt på brutto beløp.
Altså:
feil prisfastsettelse kan gjøre at kunden ikke blir belastet skatten.
Det går ut over marginen din.
Derfor, når du nærmer deg grensen, er det lurt å vite om dette før du signerer et større oppdrag.
Er grensen nøyaktig 50 000?
Plikten oppstår når salget overstiger 50 000 NOK.
Altså:
50 000 nøyaktig
er fortsatt ikke:
over 50 000.
Men et påfølgende salg som fører til overskridelse utløser registreringsplikten.
Ikke forsøk å manipulere virksomheten ved å holde fakturaer på 49 999 NOK i månedsvis.
Det som teller er reell virksomhet og tidspunktet for salg/levering, ikke kunstig forskyvning av dokumenter bare for å unngå registrering.
25% ikke alltid
Den mest kjente satsen er:
25%.
Og den gjelder for de fleste varer og tjenester.
Men systemet har også andre satser.
For øyeblikket:
25% — standardsatsen,
15% — blant annet mat og drikke samt visse vann- og avløpstjenester,
12% — blant annet persontransport, overnatting og deler av kultur- og underholdningstjenester.
Derfor ikke bruk regelen:
„jeg har MVA = legger alltid til 25%”.
Sjekk først hvilken sats som gjelder for det du selger.
Skatteetaten — gjeldende MVA-satser
Og noen tjenester fungerer ikke som vanlig 25% i det hele tatt
Og her begynner et viktig skille:
unntatt
og:
fritatt.
Det høres likt ut.
Skattemessig er det ikke det samme.
Unntatt fra merverdiavgiftsloven
Dette er salg som er unntatt fra MVA-systemet.
Et eksempel kan være visse utdanningstjenester.
I slike tilfeller:
du legger ikke på MVA,
og omsetningen fra denne delen av virksomheten fungerer i hovedsak ikke på samme måte som salg som er omfattet av systemet.
Fritatt
Her er salget omfattet av MVA-systemet, men satsen er:
0%.
Slikt salg kan likevel telle med i registreringsterskelen og kan gi rett til fradrag for inngående MVA.
Det er en stor forskjell.
Det er derfor ikke nok å si:
„på fakturaen min står det null MVA”.
Du må vite:
hvorfor det er null.
Skatteetaten — forskjellen mellom fritak og unntak fra merverdiavgift
Kjøper du utstyr før du når 50 000 NOK? Ta vare på fakturaene
Det er veldig gode nyheter.
Ikke anta:
„jeg er ikke MVA-registrert ennå, så MVA på laptop, verktøy eller utstyr går tapt”.
Etter registrering kan du ha rett til såkalt:
tilbakegående avgiftsoppgjør
det vil si fradrag for inngående MVA for bestemte kjøp gjort før registreringen.
Krav:
kjøpet må ha en direkte forbindelse til den senere registrerte virksomheten.
Og det kan for eksempel ikke ha vært brukt utelukkende i hobbyvirksomhet tidligere eller solgt før registreringen.
I enkelte tilfeller kan retten omfatte kjøp opptil:
3 år før registreringen.
Det betyr:
ta vare på riktige fakturaer fra starten av virksomheten.
Ikke bare kvitteringer kastet i bilens lomme.
Eksempel
Du kjøper før registrering:
verktøy for 25 000 + MVA.
Senere overstiger firmaen terskelen og blir registrert.
Hvis kjøpet oppfyller vilkårene og var ment for virksomhet som er MVA-pliktig, kan du ha rett til fradrag for tidligere betalt inngående MVA.
Det betyr ikke:
„jeg kan nå føre alle private kjøp fra tre år tilbake inn i firmaet”.
Det må være en reell tilknytning til virksomheten.
Kan man registrere seg tidligere enn ved 50 000?
Ja, men ikke av den grunn:
„fordi jeg vil”.
Det finnes:
forhåndsregistrering
det vil si registrering før du når den normale terskelen.
Det kan være mulig hvis du oppfyller bestemte vilkår og for eksempel det er klart at virksomheten raskt vil nå nødvendig omsetning eller du påtar deg betydelige investeringer knyttet til fremtidig salg som er MVA-pliktig.
Det er imidlertid ikke et automatisk valg for alle nye selskaper.
Sjekk vilkårene her:
Skatteetaten — registrering av MVA
Hvor registrerer du deg?
Registreringen gjør du digitalt via Skatteetaten.
Systemet stiller spørsmål og avgjør på bakgrunn av disse hvilken type registrering som er riktig.
Skatteetaten — registrer bedrift i MVA-registeret
Du trenger ikke å opprette en ny bedrift.
Du får heller ikke et nytt ordinært organisasjonsnummer.
Etter registrering brukes bedriftsnummeret med betegnelsen:
MVA
på dokumenter når det er nødvendig.
Etter registrering begynner det andre trinnet: mva-melding
Registrering er ikke bare rett til å legge på MVA.
Det er også en rapporteringsplikt.
De fleste registrerte virksomheter leverer:
mva-melding annenhver måned
det vil si normalt:
6 ganger i året.
I skjemaet viser du blant annet:
utgående MVA
det vil si MVA belastet kundene,
og:
inngående MVA
det vil si MVA betalt av bedriften ved kjøp, som du kan trekke fra dersom betingelsene er oppfylt.
Det enkleste eksempelet
Du solgte en tjeneste:
100 000 NOK netto.
MVA 25%:
25 000 NOK.
Samtidig kjøpte du materialer:
40 000 netto + 10 000 MVA.
I et sterkt forenklet eksempel:
du har krevd inn fra kundene:
25 000 MVA.
Du betalte leverandørene:
10 000 MVA.
Forskjellen:
15 000 NOK
er beløpet du skal betale staten.
Det er derfor MVA ikke bør behandles som:
«ekstra 25 % av inntekten min».
Disse pengene tar du i stor grad inn på vegne av staten.
Den største feilen: du bruker MVA som egne penger
Det kommer inn på kontoen:
125 000 NOK.
Du ser:
«Flott måned.»
Men:
100 000 er ditt netto salg,
25 000 er MVA krevd fra kunden.
Det endelige beløpet som skal betales kan reduseres med inngående MVA.
Men ikke anta at hele 125 000 er selskapets penger til fri disposisjon.
En veldig sunn vane:
sett av midler til skatt og MVA separat fra starten.
Ikke vent til fristen for mva-melding.
Faktura etter registrering må være korrekt
Etter registrering er det ikke nok å endre prisen.
Faktura må korrekt vise:
grunnlaget,
satsen,
MVA-beløpet,
korrekte opplysninger om bedriften.
Og derfor blir neste veiledning separat.
Fordi:
en korrekt faktura
er mer enn:
logo + beløp + kontonummer.
Utenlandsk selskap som utfører oppdrag i Norge?
Terskelen kan også gjelde utenlandske virksomheter.
Altinn angir at et utenlandsk selskap som utfører salg i Norge som er MVA-pliktig for mer enn 50 000 NOK i løpet av 12 måneder også kan være pålagt registrering.
Dette kan for eksempel gjelde et selskap fra Polen som utfører en kontrakt i Norge.
Men da kan det komme tilleggskrav om MVA-representant og fast driftssted.
Ikke bland dette automatisk med vanlig norsk ENK eller AS.
Den enkleste fremgangsmåten når du nærmer deg 50 000
Du har 30 000 NOK
Ikke noe spesielt.
Følg med på omsetningen.
Du samler kostnadsdokumentasjon.
Du har 45 000 NOK
Du begynner å kontrollere kommende salg nøye.
Du sjekker om virksomheten er mva-pliktig.
Neste salg vil overstige 50 000 NOK
Du legger ikke til MVA før registrering.
Når du når terskelen, leverer du registreringen.
Fakturaen er ikke utstedt ennå
Når du mottar registreringen, utsteder du den korrekt med MVA.
Fakturaen er allerede sendt uten MVA
Etter registrering korrigerer du den i samsvar med retningslinjene fra Skatteetaten.
Etter registrering
Fra riktig tidspunkt utsteder du fakturaer med riktig MVA-sats.
Du fører regnskap.
Du leverer mva-melding.
Syv feil du virkelig bør unngå
1. „50 000 i overskudd”
Nei.
50 000 i MVA-pliktig omsetning.
2. „Fra januar til desember”
Nei.
Enhver sammenhengende periode på 12 måneder.
3. „Jeg legger til MVA allerede ved 40 000”
Nei, hvis du ikke er korrekt registrert.
4. „Avgift bare på delen over 50 000”
Nei.
Salg som overskrider grensen må føres korrekt for hele beløpet.
5. „Alle selskaper bruker 25%”
Nei.
Sjekk satsen eller unntaket.
6. „MVA på konto er mine penger”
En svært farlig antakelse.
7. „Jeg samler ikke fakturaer før registrering”
Du kan miste muligheten til å dokumentere senere fradrag.
Hva bør du gjøre nå?
Hvis du ennå ikke har et firma:
ENK eller AS i Norge: hva velge?
/intern lenke/
Hvis du har valgt selskapsform, men firmaet ikke eksisterer:
Hvordan registrere et firma i Norge, trinn for trinn
/intern lenke/
Hvis firmaet er i drift og du nærmer deg 50 000 NOK:
sjekk nøyaktig omsetning de siste 12 månedene.
Deretter:
Ikke gjett.
OFFISIELLE KILDER
Skatteetaten — Mva-registeret
Terskel, tidspunkt for registrering og faktura som overskrider grensen.
Skatteetaten — registrering av MVA
Skatteetaten — hvordan MVA fungerer
Satser, utgående og inngående merverdiavgift.
Skatteetaten — slik fungerer MVA
Skatteetaten — fritak og unntak
Forskjellen mellom 0%-salg og salg som er unntatt fra ordningen.
Skatteetaten — fritak og unntak
Altinn — Merverdiavgift
Grunnleggende regler for MVA for næringsdrivende.
