Har du vondt i nakken, ryggen eller skuldrene? Natalia Gołębiowska hjelper polakker i Norge med å ta vare på en overbelastet kropp
Ingress
Bygg, rengjøring, omsorg, lager, mange timers bilkjøring eller en hel dag foran datamaskinen. Ulike yrker, men ofte samme sluttresultat: stiv nakke, anspente skuldre og ryggsmerter. Natalia Gołębiowska, massasjetekniker som jobber i Norge, forteller hvilke problemer folk oftest kommer til henne med og hvor massasjen slutter, og en situasjon begynner som bør vurderes av lege.
Våre landsmenn i Norge. Vi jobber ikke bare — vi hjelper også hverandre
På DinNorge ønsker vi å vise polakker som bor i Norge ikke bare gjennom prismen av problemer, byråkrati og arbeid.
Blant oss er det mennesker som skaffer seg nye kvalifikasjoner, utvikler egne ferdigheter og senere bruker dem for å hjelpe andre.
En av disse personene er Natalia Gołębiowska.
Natalia driver med massasje. Hun utvikler seg også innen tilleggsteknikker, blant annet massasje med varme steiner og kopping.
Det som imidlertid interesserte oss mest var én ting:
hva kommer folk som bor og jobber i Norge egentlig til henne for?
Ryggen, nakken og skuldrene. Dette er ikke et marginalt problem
Natalia sier at hun oftest møter personer som klager over smerter i nakke- og korsryggpartiet, stiv nakke, spente skuldre, smerter mellom skulderbladene og overbelastning i nedre rygg.
Det kommer også personer som tidligere har fått diagnoser som diskprolaps, slitasjeforandringer eller isjias, samt mennesker med holdningsfeil og hodepine som oppstår sammen med kraftig nakkespenn.
Dette er Natalias observasjon fra daglig arbeid, men omfanget av problemet er langt større.
Ifølge rapporten Arbeidstilsynet „Risikobilde 2025” hele 76 prosent av de som arbeider i Norge oppga muskel- og skjelettsmerter i løpet av den siste måneden, og 45 prosent knyttet disse plagene helt eller delvis til arbeidet. Se rapporten Arbeidstilsynet: Risikobilde 2025
NAV-data viser en lignende omfang av problemet. I fjerde kvartal 2025 stod muskel- og skjelettsykdommer for 34,9 prosent av dagene som var omfattet av sykepenger og 33,4 prosent av tilfellene av utbetaling av denne ytelsen. Se NAV-statistikk om sykepenger
Dette er altså ikke lenger et tema kun for folk som liker massasje.
Dette gjelder en stor del av de som jobber i Norge.
Byggearbeid, rengjøring, omsorg, bil og kontor belaster kroppen på ulike måter
Blant polakker i Norge er det mange byggarbeidere, sjåfører, mekanikere, personer som jobber i omsorg, rengjøring, på lager eller i produksjon.
Det betyr selvfølgelig ikke at alle slike jobber fører til smerter.
Men karakteren av arbeidsoppgavene kan øke belastningen på kroppen.
Arbeidstilsynet påpeker, at risikofaktorene blant annet omfatter løfting, bæring, dytting, trekking, vridning av kroppen, arbeid i foroverbøyd stilling, arbeid med hendene over skulderhøyde og langvarig gjentakelse av de samme bevegelsene. Se hva Arbeidstilsynet skriver om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
Det er også viktig at en enkelt oppgave ikke nødvendigvis må være spesielt tung. Flere tilsynelatende små belastninger som gjentas over mange timer kan til sammen føre til overbelastning. Les retningslinjene for manuelt arbeid og ergonomi
Ved tungt fysisk arbeid legger Arbeidstilsynet særlig vekt på løfting, bæring, dytting, trekking og arbeid som krever vridning av kroppen. Se Arbeidstilsynets anbefalinger for tungt arbeid
Problemet kan også gjelde personer som nesten ikke løfter noe.
Å sitte kan også være hardt for ryggen
Helsenorge oppgir at personer som sitter mye og ofte løfter tunge gjenstander har høyere risiko for ryggsmerter. For eksempel nevnes blant andre lastebilsjåfører som kjører lange distanser. Les Helsenorges veileder om ryggsmerter
Derfor kan noen komme hjem fra jobben utslitt etter en hel dag med løfting.
Men de kan også stige ut av bilen etter mange timers kjøring og føle at ryggen er av betong.
Kan massasje virkelig hjelpe?
Her må man skille klart mellom to ting.
Lindring av spenning eller smerte er ikke det samme som å behandle årsaken til sykdommen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) i sine retningslinjer for kronisk primær smerte i nedre del av ryggen beskriver ulike ikke-farmakologiske metoder brukt som del av en bredere tilnærming. Hovedkonklusjonen er at behandlingen bør tilpasses den enkelte og kan kreve en kombinasjon av ulike tiltak. Se WHOs retningslinjer for kronisk smerte i nedre del av ryggen
Ved kortvarige smerter i korsryggen påpeker Helsenorge at dokumentasjonen for massasjeens effekt ikke er tilstrekkelig til å entydig bekrefte at den virker. Samtidig anbefaler de å være i bevegelse og unngå langvarig å ligge. Se Helsenorges anbefalinger ved smerter i nedre del av ryggen
Det er viktig, for en ærlig framstilling bør lyde:
Massasje kan for noen være en støtte for å slappe av og redusere spenning, men den erstatter ikke en medisinsk diagnose eller behandling av sykdom.
Natalia: først må man lytte til mennesket
Alle kommer med en annen historie.
Noen har jobbet fysisk hele uken.
Noen sitter foran en datamaskin.
Noen har kjørt bil i mange timer.
Noen har levd i spenning i flere måneder og oppdager først om kvelden at de praktisk talt har holdt skuldrene hevet hele dagen.
Derfor bør de første spørsmålene ikke bare gjelde hvor det gjør vondt.
Det er også viktig:
hvor lenge det har gjort vondt,
hva slags arbeid det er,
om det har vært en skade,
om det finnes en tidligere stilt diagnose,
om det oppstår nummenhet, prikking eller tap av styrke.
Det er nettopp disse detaljene som kan avgjøre om man kan arbeide med muskelspenning, eller om vedkommende bør konsultere en lege først.
Diskopati og isjias er ikke lenger bare „spente muskler”
Ved personer med påvist diskopati eller symptomer som minner om isjias er forsiktighet spesielt viktig.
Helsenorge forklarer at et skiveprolaps kan irritere eller trykke på nerveroten. Det kan da oppstå smerte som stråler ut i benet, prikking, nummenhet eller andre nevrologiske symptomer. Les Helsenorge-informasjonen om skiveprolaps og isjias
I slike tilfeller bør massasjeterapeuten ikke erstatte legen eller forsøke å diagnostisere årsaken til problemet på egenhånd.
Når vi ikke venter på massasje, men kontakter lege
Denne delen er spesielt viktig.
Helsenorge anbefaler umiddelbar kontakt med lege hvis ryggsmerter ledsages av:
nummenhet i området rundt skrittet,
vansker med å gå,
tap av kontroll over vannlating eller avføring.
Disse symptomene forsøker vi ikke å „massere bort”. Sjekk alarmtegn ved ryggsmerter på Helsenorge
I vanlige åpningstider bør første kontakt være fastlege.
Hvis fastlegen er utilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, kan man ringe 116 117.
Hvis situasjonen er akutt og kan true livet, ringer vi 113. Helsenorge: når du skal ringe fastlege, legevakt 116 117 og 113
Hva annet enn klassisk massasje?
Natalia utvikler ferdighetene sine og bruker ulike teknikker.
Blant metodene hun presenterer er blant annet massasje rettet mot muskelspenning, varmesteinsmassasje og kopping.
Her bør man også utvise fornuft.
Man kan snakke om avslapning, avspenning eller en subjektiv følelse av lindring.
Vi bør derimot ikke fremstille massasje eller kopping som en metode som „fjerner toksiner”, behandler diskopati, fjerner degenerative forandringer eller garanterer fjerning av en bestemt sykdom.
Når det gjelder helse er troverdighet langt viktigere enn et løfte om et mirakel.
Kroppen minner oss ofte om seg selv først når det allerede gjør vondt
Mange av oss kommer til Norge med én innstilling:
man må jobbe.
Enda en vakt.
Enda ett oppdrag.
Enda hundre kilometer i bil.
Enda noen elementer å flytte.
Og kroppen holder ut lenge.
Inntil den begynner å protestere.
Arbeidstilsynet peker på at muskel- og skjelettplager er spesielt vanlige blant annet hos byggearbeidere, mekanikere, pleiearbeidere, renholdere og sjåfører. Se yrkesgruppene som er spesielt utsatt ifølge Arbeidstilsynet
Høres det kjent ut?
For mange i det polske miljøet i Norge er det trolig slik.
Og derfor presenterer vi Natalia
Ikke for å si:
«gå på massasje, så forsvinner alle problemene».
Slik fungerer det ikke.
Vi vil vise noe annet.
Polakker i Norge er ikke bare arbeidstakere som kommer for å utføre ett oppdrag etter det andre.
Vi utvikler oss. Vi utdanner oss. Vi skaffer oss kvalifikasjoner. Vi skaper egne tjenester og bruker ferdighetene våre for å hjelpe andre.
Natalia er et slikt eksempel.
Og temaet hun jobber med gjelder virkelig en stor del av de som jobber i Norge.
Hvis nakken er stiv etter en uke på jobb, skuldrene forblir anspente og ryggen jevnlig gjør seg bemerket, er det verdt å slutte å behandle kroppen som en maskin som bare skal tåle enda et skift.
Noen ganger trenger man hvile.
Noen ganger mer bevegelse.
Noen ganger trenger man å endre måten man jobber på.
Noen ganger kan massasje gi lindring.
Og noen ganger er smerte et signal om at man bør oppsøke lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Det viktigste er én ting:
ikke ignorere problemet i flere måneder.
Vi skal snakke om dette med Natalia
I samtalen med Natalia ønsker vi å gå lenger enn bare å vise frem tjenestene hennes.
Vi vil blant annet spørre om:
hvorfor så mange kommer med stiv nakke og ryggsmerter,
hvordan den første samtalen før massasjen foregår,
når massasje kan være et fornuftig tiltak,
når Natalia henviser en person til lege,
hva vi kan gjøre i hverdagen for å unngå å belaste kroppen kontinuerlig.
Hvis du har et eget problem eller et spørsmål som det er verdt å stille Natalia, skriv det under artikkelen.
Kanskje nettopp ditt spørsmål blir en del av samtalen.
Kontakt
Natalia Gołębiowska
Massasjetekniker
+47 922 34 370
Redaksjonell kommentar DinNorge
Vi liker å vise frem bedrifter, men vi er enda mer interessert i menneskene bak dem.
Det polske miljøet i Norge har en enorm kapital av kunnskap, erfaring og ferdigheter. Når noen av våre landsmenn bruker dette for å hjelpe andre, er det verdt å fortelle om det.
Når det gjelder helse gjelder likevel én regel til: en god menneskelig historie bør gå hånd i hånd med troverdig kunnskap. Derfor viser vi i dette materialet direkte til Helsenorge, Arbeidstilsynet, NAV og WHO, slik at leseren kan med ett klikk sjekke informasjonen hos kilden.
Informasjonen er kontrollert: 21. september 2026.
Kilder
Arbeidstilsynet: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
Arbeidstilsynet: manuelt arbeid
Arbeidstilsynet: Risikobilde 2025
