På DinNorge ønsker vi å vise hele den polske diasporaen. Også når temaet ikke er åpenbart
Polakker i Norge jobber på byggeplasser, driver bedrifter, underviser barn, skaper kultur, hjelper andre, utvikler lidenskaper og driver med ting som noen av oss kanskje aldri har hørt om før.
Ikke alle historier lar seg innordne i et enkelt skille mellom „jeg tror” eller „jeg tror ikke”.
Det gjelder for Dominika, kalt Domi, bosatt i Sarpsborg.
Dominika beskriver seg selv som en person som opplever kontakt med den åndelige verden. Hun forteller om å se og føle nærværet av personer som andre ikke ser.
Man kan tro på det.
Man kan forholde seg skeptisk til det.
Man kan også si: jeg vet ikke, og jeg vil først lytte.
Og nettopp fra et slikt sted ønsker vi å starte denne samtalen.
Vi har ikke til hensikt å gjøre narr av Dominika. Vi har heller ikke til hensikt å fremstille kontakt med de døde som et vitenskapelig bevist faktum.
Vi vil gjøre noe mye mer interessant.
Bli kjent med personen, personens erfaring og konfrontere den med det vi faktisk vet.
Hva er egentlig et medium?
Enkelt sagt er et medium en person som hevder at vedkommende kan motta informasjon eller kommunisere med avdøde eller andre immaterielle væsener.
Måten slike opplevelser beskrives på varierer mye.
En person snakker om bilder.
En annen om stemmer.
Noen beskriver plutselige tanker eller informasjon som de, ifølge egne utsagn, ikke hadde tidligere.
Andre sier først og fremst at de har en svært sterk følelse av noens nærvær.
Derfor er ikke det viktigste spørsmålet i studier av mediumisme:
«Opplever denne personen virkelig noe?»
Et langt vanskeligere spørsmål er:
«Hvor kommer denne opplevelsen eller informasjonen fra?»
Og her begynner striden.
Vitenskapen studerer mediumisme, men svaret er ikke entydig
Mediumisme har faktisk vært og er fortsatt gjenstand for eksperimenter.
Noen studier ble gjennomført under forhold der mediet ikke hadde direkte kontakt med personen som ventet på lesningen, og forskerne forsøkte å begrense muligheten for å skaffe informasjon på vanlige måter.
Noen slike eksperimenter ga resultater som statistisk var høyere enn det tilfeldige.
En meta-analyse som omfattet 18 eksperimenter publisert i årene 2001–2019 viste et gjennomsnittlig resultat over nivået for tilfeldighet. Forfatterne vurderte dette som forenlig med hypotesen om at noen medier kan skaffe informasjon på en måte som ikke forklares av kjente mekanismer. Se studien på PubMed
Det finnes også studier utført med flerlagsblindhet, der personene som vurderte avlesningene oftere knyttet riktig materiale til riktig person enn det som ville vært forventet ved tilfeldighet. Eksempel på en trippelblind studie i PubMed
Men det er bare én del av bildet.
Det finnes også studier der mediumisme ikke bestod testen
Kontrollerte eksperimenter har også gitt negative resultater.
I en studie publisert i British Journal of Psychology ga den anvendte metodologien ikke bevis for ekte mediumistiske evner hos de undersøkte personene. Les beskrivelse av studien
Tilsvarende, i en kontrollert studie om såkalt mediumsk skriving klarte ikke vurdererne å skille meldinger ment for dem fra kontrollmateriale på en måte som indikerte tilgang til en ekstraordinær kilde til informasjon. Studie i PubMed
Og nettopp dette må sies ærlig:
moderne vitenskap har ikke fastslått at mennesker kan kommunisere med de døde.
Det finnes studier med interessante resultater, det finnes negative resultater, og diskusjonen om metodologi og tolkning av data pågår.
Vi har for øyeblikket ikke en allment akseptert vitenskapelig mekanisme som forklarer ekte kommunikasjon mellom mennesker og de døde.
Men følelsen av den avdødes nærvær er overraskende vanlig
Her blir temaet enda mer interessant.
For noe annet er en person som yrkesmessig omtaler seg selv som medium, og noe annet er en opplevelse der noen etter tapet av en nær person plutselig føler deres nærvær.
Slike opplevelser er godt beskrevet i vitenskapelig litteratur.
Mennesker etter tap sier blant annet:
„jeg følte at han stod ved siden av meg”,
„jeg trodde jeg hørte stemmen hennes”,
„jeg så ham et øyeblikk”,
„jeg kjente lukten hennes”,
„jeg hadde en veldig tydelig følelse av at han var i rommet”.
En stor tverrfaglig gjennomgang av studier beskriver at i de analyserte studiene ble forekomsten av minst én slik opplevelse etter tap anslått i enkelte grupper til 47 til 82 prosent. Forfatterne understreker samtidig at et overveldende flertall av slike opplevelser er milde og bør vurderes i sammenheng med personens historie, relasjonen til den avdøde og den kulturen vedkommende kommer fra. Les forskningsgjennomgang
En annen oversikt viser at det spesielt ofte forekommer simpelthen en følelse av den avdødes nærvær, selv om folk også beskriver syns-, hørsel-, berørings- og søvnrelaterte opplevelser.
Det er viktig, fordi det viser én ting:
en uvanlig opplevelse bør verken automatisk latterliggjøres eller automatisk behandles som et tegn på sykdom.
Betyr det at de avdøde virkelig kommer til oss?
Det vet vi ikke.
Og det er sannsynligvis det mest ærlige svaret som kan gis nå.
Vitenskapen kan undersøke:
hva et menneske ser,
hva det hører,
hvor ofte slike opplevelser forekommer,
i hvilke situasjoner de oppstår,
hvordan de påvirker sorgen,
om et medium formidler informasjon som er mer treffende enn tilfeldig.
Det er mye vanskeligere å påvise, hva som er kilden til opplevelsen.
For én person vil det være et avdødt familiemedlem.
For en annen vil det være prosesser i hjernen.
For en tredje kan det være intuisjon eller underbevisstheten.
Noen lar spørsmålet stå åpent.
Studier viser også at måten slike opplevelser tolkes på i stor grad avhenger av kultur og personens overbevisninger. Den samme opplevelsen kan i ett samfunn forstås som en naturlig kontakt med en avdød, og i et annet som et uvanlig psykologisk fenomen. Les en tverrkulturell analyse
Kan man da tro på et medium?
Man kan tro.
Man kan velge å ikke tro.
Men det er lurt å skille mellom tre ting.
Personens opplevelse.
Dominika kan virkelig oppleve bilder, tilstedeværelse eller informasjon som hun tolker som kontakt med de døde.
Tolkningen av denne opplevelsen.
Påstanden "jeg føler noens nærvær" beskriver opplevelsen.
Utsagnet "det er nettopp den avdøde som gir meg en beskjed" er allerede en tolkning av kilden.
Bevis.
For å anerkjenne kommunikasjon med de døde som et etablert vitenskapelig faktum, ville man trengt resultater som kan bekreftes uavhengig og gjentatte ganger, og en forklaring som utelukker mer hverdagslige kilder til informasjon.
På dette nivået har ikke vitenskapen nådd en konsensus.
Derfor trenger ikke leseren å ta parti før vårt intervju.
Man kan bare lytte.
For hvem kan et møte med et medium ha betydning?
Ofte oppstår interessen for slik kontakt hos personer som:
har mistet noen de sto nær,
søker svar etter dødsfallet til et familiemedlem,
er interessert i spiritualitet,
selv har opplevd noe vanskelig å forklare,
ønsker å finne ut om deres egne opplevelser ligner andres opplevelser.
For noen har et slikt møte først og fremst emosjonell eller åndelig betydning.
Men nettopp her oppstår ansvaret.
Sorg gjør at et menneske kan være spesielt mottakelig
En person etter tapet av en partner, et barn, en forelder eller en venn kan ha et sterkt ønske om én samtale til.
Én setning.
Én bekreftelse:
"han er fortsatt et sted".
En slik person er lett å såre.
Derfor vil et av de viktigste temaene i vår samtale med Dominika være grensene for et mediums ansvar.
Sier hun til personen:
"det er helt sikkert moren din"?
Eller heller:
"slik oppfatter jeg denne informasjonen, men jeg kan ta feil"?
Tar hun imot alle personer?
Hva gjør hun når hun ser en person fortapt i svært dyp sorg?
Har det hendt at hun har sagt:
"jeg klarer ikke å motta noe"?
Bør et medium innrømme feil?
Det er mye mer interessant for oss enn å skape en atmosfære av mystikk rundt henne.
Det finnes grenser som et medium ikke bør overskride
Hvis noen sier:
"ånden sa til meg at du skal slutte med medisinene",
"ikke gå til legen",
"du må forlate partneren",
"gi meg mer penger, for du er plaget av dårlig energi",
da slutter det å være bare en samtale om spiritualitet.
Vi begynner å snakke om beslutninger som gjelder en annens helse, økonomi eller liv.
I Norge er virksomhet som fremstilles som helsebehandling utenfor offentlig helsetjeneste underlagt egne regler for alternativ behandling. Reglene skal blant annet beskytte pasienter og forbrukere og fastsette begrensninger for personer som ikke er autorisert helsepersonell. Informasjon fra det norske Helse- og omsorgsdepartementet om alternativ behandling
Det betyr ikke automatisk at hver mediumsøkt er "alternativ behandling". Det avhenger av hva personen faktisk tilbyr og hvordan vedkommende presenterer sin tjeneste.
Men én grense bør forbli klar:
medium erstatter ikke lege, psykolog eller profesjonell krisehjelp.
Kan alt forklares med psykologi?
Det skal vi også spørre Dominika om.
Fordi det er en grunnleggende forskjell mellom spørsmålet:
«Tror Dominika at hun får kontakt med de avdøde?»
og:
«Kan vi bevise at informasjonen faktisk kommer fra avdøde personer?»
Derfor vil det i intervjuet bli stilt et veldig enkelt spørsmål:
Hvordan vet du at det du ser eller føler kommer fra en avdød person, og ikke fra din intuisjon, hukommelse, underbevissthet eller observasjon av personen som sitter foran deg?
Dette er ikke et spørsmål for å latterliggjøre noen.
Tvert imot.
Hvis vi tar Dominika på alvor, kan vi også stille henne vanskelige spørsmål.
Vi ønsker ikke å avgjøre dette for deg
DinNorge er en portal for polakker som bor i Norge.
Det polske fellesskapet er ikke én person med én verdensoppfatning.
Det er katolikker blant oss.
Ateister.
Folk som tror på liv etter døden.
Folk interesserte i åndelighet.
Skeptikere.
Og personer som rett og slett sier:
jeg vet ikke.
Hver av disse personene kan lese denne teksten.
Vi trenger ikke å være enige for å kunne snakke sammen.
Derfor vil vi ikke skrive:
«Dominika beviser at spøkelser finnes.»
Vi vil heller ikke skrive:
«Dominika finner på alt.»
Vi har ikke grunnlag for noen av disse påstandene.
Det vi derimot kan si:
Dominika er en polsk kvinne som bor i Sarpsborg. Hun sier at hun opplever noe hun tolker som kontakt med avdøde. Vi ønsker å finne ut hvordan dette ser ut fra hennes perspektiv og konfrontere denne historien med spørsmål som mange stiller seg.
Og nettopp dette vil vi spørre Dominika om
Når dukket den første slike opplevelsen opp?
Var hun barn eller voksen?
Var hun redd for det?
Ser hun skikkelsen slik man ser et levende menneske?
Hører hun en stemme?
Mottar hun bilder?
Kan hun "slå av" en slik opplevelse?
Kan enhver avdød person kontakte henne?
Skjer det feil?
Kan man komme til henne med et konkret spørsmål?
Hender det at hun ikke mottar noen informasjon?
Hvordan reagerer hun på skeptikere?
Har hun noen gang vurdert om alt dette kan oppstå i hennes eget sinn?
Og det viktigste:
Hva ville hun sagt til et menneske som lider sterkt etter dødsfallet til en nær person og som ville gjort alt for å høre denne personen én gang til?
Dette blir en samtale om mediumisme.
Men enda mer vil det være en samtale om mennesket, døden, sorg, tro, skepsis og vårt behov for å vite om virkelig alt slutter med livet.
Har du et spørsmål til Dominika?
Hvis du noen gang selv har følt nærværet av en avdød person, hatt en uvanlig drøm, hørt en stemme eller opplevd noe du fortsatt ikke kan forklare, kan du skrive om det under artikkelen.
Hvis du er skeptiker, er du også velkommen.
Du kan spørre Dominika direkte.
Og hvis temaet er personlig og du ikke ønsker å oppgi navnet ditt, kan du delta i samtalen anonymt.
Vi leter ikke etter folk som alle svarer på samme måte.
Vi er ute etter en god samtale.
Redaksjonell kommentar TwojaNorwegia
Å vise det polske samfunnet betyr for oss å vise dets hele mangfold. Ikke bare entreprenører, skoler og organisasjoner, men også mennesker med uvanlige erfaringer, synspunkter og interesser.
Respekt for mennesket krever ikke ukritisk tro på alt vedkommende sier. Skepsis krever heller ikke hån. Derfor ønsker vi å presentere Dominikas historie nettopp mellom disse to ytterpunktene.
Vi vil lytte til henne. Vi vil stille vanskelige spørsmål. Og vurderingen overlater vi til leseren.
Informasjonen er kontrollert: 21. september 2026.
Kilder
PubMed: meta-analyse av eksperimentelle studier av mediumisme
PubMed: studie av mediumisme med triple-blind-metoden
British Journal of Psychology / PubMed: kontrollert studie uten bekreftelse av mediumiske evner
PubMed: kontrollert studie av mediumsk skriving med negativt resultat
PMC: tverrfaglig gjennomgang av erfaringer med nærvær av avdøde under sorg
PMC: kulturell kontekst for å se, høre og føle tilstedeværelsen av avdøde
Regjeringen.no: retningslinjer om alternativ behandling i Norge
