Norsk statsborgerskap og dobbelt statsborgerskap i Norge
Har du bodd i Norge i mange år og vurderer statsborgerskap? Sjekk om du kan beholde ditt polske statsborgerskap, hvor mange års botid som kreves, hvilke prøver du må bestå og hvordan du søker steg for steg.
Kort fortalt
En polakk kan ha både polsk og norsk statsborgerskap samtidig. For de fleste voksne borgere fra EU og EØS er hovedregelen å ha 8 års botid i Norge i løpet av de siste 11 årene, selv om perioden i noen tilfeller kan være kortere. Du må også oppfylle krav til oppholdsrett, språk, samfunnskunnskap, identitet og eventuell straffbarhet. Viktigst er å nøye regne ut botidsperioden før du søker og å ikke sende inn dokumenter for tidlig.
Mange polakker har bodd i Norge ikke i ett eller to år, men i ti, femten, og noen ganger tjue år. Her jobber vi, oppdrar barn, kjøper boliger, betaler skatt og planlegger framtiden.
Hvis man ser på SSBs tall per 1. januar 2026 bodde det 111 740 innvandrere fra Polen i Norge. Polakker er fortsatt den største innvandrergruppen etter opprinnelsesland.
Det er ikke overraskende at spørsmålet dukker opp oftere:
Er det verdt å bli norsk statsborger etter så mange år?
Og like etter kommer det andre:
Må jeg da gi avkall på polsk statsborgerskap?
Det trenger du ikke.
Fra 1. januar 2020 tillater Norge å ha ett eller flere andre statsborgerskap i tillegg til det norske. En polakk kan derfor bli norsk statsborger og beholde polsk statsborgerskap.
Men det å ha bodd i Norge i mange år betyr ikke automatisk at du oppfyller alle kravene.
I denne guiden går vi gjennom alt rolig og steg for steg.
Hva gir statsborgerskap.
Hvem det egentlig kan være nyttig for.
Hvor mange år man må bo i Norge.
Hvordan reiser til Polen telles.
Hvilke prøver man må bestå.
Hva med barna.
Hva med straffedommer.
Og til slutt, hvordan sende inn søknaden for å unngå å gjøre det for tidlig.
Kan en polakk ha både polsk og norsk statsborgerskap samtidig?
Ja.
Det er det enkleste svaret.
Norge tillot dobbelt statsborgerskap 1. januar 2020. Hvis du blir norsk statsborger, trenger du ikke informere UDI om at du ønsker å beholde polsk statsborgerskap. Det finnes heller ikke et eget skjema for dobbelt statsborgerskap.
Hvis du vil sjekke de gjeldende reglene direkte hos den norske myndigheten, finner du dem her:
Polske regler tillater også en polsk borger å ha et annet statsborgerskap samtidig.
Det er imidlertid én viktig ting å huske på.
Hvis du har både polsk og norsk statsborgerskap, blir du overfor polske myndigheter fortsatt behandlet som polsk borger. Et norsk pass gjør ikke at rettigheter og plikter som polsk borger opphører i Polen.
Er det verdt å søke om norsk statsborgerskap?
Det finnes ikke ett svar som passer for alle.
Hvis du kom til Norge for noen år, fortsatt ser oppholdet som midlertidig og planlegger å returnere til Polen, kan statsborgerskap ikke være spesielt viktig for deg.
Hvis derimot Norge har blitt ditt hjem, ser situasjonen annerledes ut.
Du har familie her.
Barna går på skole her.
Du har hus eller leilighet.
Du har jobbet her i mange år.
Du planlegger å gå av med pensjon her.
Da kan statsborgerskap være et naturlig neste steg.
Men det er verdt å vite hva det egentlig gir, og hva det ikke gir.
Statsborgerskap gir stemmerett ved valg til Stortinget
Det er en av de viktigste forskjellene mellom oppholdstillatelse og statsborgerskap.
En polsk borger som bor i Norge kan, etter å ha oppfylt de nødvendige vilkårene, stemme ved lokalvalg.
For å kunne stemme ved stortingsvalg kreves derimot norsk statsborgerskap.
For noen som har bodd her i mange år, har dette en veldig konkret betydning.
Stortingets beslutninger berører skattene dine, jobben, barnas skole, helsetjenester, pensjon og hvordan landet du bor i fungerer.
Etter å ha fått statsborgerskap kan du også påvirke hvem som tar disse beslutningene.
Mer om stemmerett finner du her:
Valg.no: informasjon for velgere
Du får rett til norsk pass
Etter å ha fått statsborgerskap kan du søke om norsk pass.
For en polakk innebærer det ingen revolusjon i reising, fordi polsk pass og EU-statsborgerskap allerede gir svært vidtrekkende muligheter.
Det er derfor ikke verdt å fremstille norsk pass som et magisk dokument som åpner verden.
Det har likevel betydning som et dokument fra staten der du er fullverdig statsborger.
Statsborgerskap er mer enn bare oppholdsrett
Som polsk statsborger tilhører du EØS og har allerede svært sterke rettigheter i Norge.
Etter fem års lovlig opphold kan du også oppfylle vilkårene for varig oppholdsrett, det vil si permanent oppholdsrett. Den gir rett til å bo og arbeide i Norge uten tidsbegrensning.
Sjekk reglene her:
UDI: varig oppholdsrett for borgere av EU og EØS
Statsborgerskap går likevel lenger.
Du er ikke lenger en borger av et annet land med oppholdsrett i Norge.
Du blir statsborger i Norge.
For noen vil dette først og fremst være et juridisk spørsmål.
For andre også en symbolsk bekreftelse:
Dette er mitt land, og her er mitt liv.
Gir NAV mer hvis du har norsk statsborgerskap?
Nei.
Det er en av mytene som bør avklares med en gang.
Norsk statsborgerskap gir ikke automatisk høyere pensjon, bedre sykepenger, høyere barnetrygd eller bedre tilgang til lege.
De fleste sosiale rettigheter avhenger av andre forhold.
Av medlemskap i folketrygden.
Av hvor lenge du har jobbet.
Av inntekt.
Av bosted.
Av forsikringshistorikk.
Av den konkrete typen ytelse.
Ikke av om du har polsk eller norsk pass.
Hvis den eneste grunnen til å søke skulle være troen på at «en nordmann får mer fra NAV», er det ikke en god grunn.
Gir statsborgerskap flere yrkesmuligheter?
Noen ganger ja.
Det finnes stillinger, særlig knyttet til statens sikkerhet, etterretningstjenester eller bestemte nivåer av tilgang til informasjon, hvor statsborgerskap kan ha betydning.
Det betyr imidlertid ikke at alle stillinger i politiet, forsvaret eller administrasjonen automatisk åpner seg etter å ha fått pass.
Hver stilling har egne krav.
I noen tilfeller kan sikkerhetsklarering være viktigere enn selve statsborgerskapet.
For vanlig arbeid er ikke norsk statsborgerskap nødvendig for en polakk.
Som EØS-borger har du allerede rett til å arbeide i Norge dersom du oppfyller vilkårene for opphold.
Hvor mange år må du bo i Norge for å få statsborgerskap?
Her dukker det opp flest utdaterte opplysninger.
Gjennom årene har polske artikler gjentatt regelen:
7 år i løpet av de siste 10 årene.
For de fleste voksne polakker er dette ikke lenger den gjeldende hovedregelen.
For tiden må en EU- eller EØS-borger som har brukt registreringsordningen som hovedregel ha totalt 8 års opphold i Norge i løpet av de siste 11 årene. I denne perioden må man ha oppholdsrett eller et tilsvarende oppholdsgrunnlag.
De gjeldende kravene for en polakk bør alltid sjekkes direkte her:
UDI: statsborgerskap for borgere fra EU og EØS
Og her kommer vi til noe veldig viktig.
Det er ikke bare datoen for når du først kom til Norge som teller.
Det som teller er perioden der du faktisk hadde oppholdsrett.
Hva betyr oppholdsrett?
For en polsk borger kan oppholdsrett blant annet følge av at:
du har arbeidet i Norge
du drev egen næringsvirksomhet
du studerte og oppfylte de nødvendige vilkårene
du var familiemedlem til en EØS-borger som hadde rett til opphold.
Hvis du tidligere ikke var riktig registrert, trenger ikke det automatisk å bety at hele perioden går tapt.
UDI tillater at retten til opphold kan dokumenteres.
Det kan for eksempel være arbeidskontrakter, lønnsslipper eller dokumenter fra skole eller høyskole/universitet.
Dette er veldig viktig for polakker som kom hit for mange år siden og som ikke har perfekt dokumentasjon fra den første oppholdsperioden.
Noen kan søke allerede etter 6 år
Og dette er et poeng mange ikke kjenner til.
Hvis du har tilstrekkelig høy inntekt, gjelder det et kortere krav.
I stedet for 8 år i løpet av 11 år kan du trenge 6 års opphold i løpet av de siste 10 årene.
UDI kaller dette tilstrekkelig inntekt.
Inntekten må tilsvare minst det tredobbelte av gjennomsnittsverdien av grunnbeløpet for året som gjelder for det siste brukte skattemeldingsoppgjøret. UDI kontrollerer opplysningene i skatteoppgjøret.
Derfor er det praktiske rådet enkelt.
Hvis du har bodd i Norge i seks eller syv år og tenker:
For tidlig.
Sjekk først reglene om tilstrekkelig inntekt.
Det kan vise seg at du ikke må vente til det åttende året.
UDI: kortere oppholdstid ved tilstrekkelig inntekt
Har du en norsk ektefelle? Reglene kan være annerledes
Personer som er ektefelle, partner eller i visse tilfeller samboer med en norsk borger kan ha en annen måte å regne oppholdstiden på.
Man kan slå sammen oppholdstid med tid som ektefelle eller samboer, men man må fortsatt oppfylle minimumskravet for opphold i Norge.
UDI gir blant annet et eksempel der det kreves minst 5 års opphold i løpet av de siste 10 årene, og summen av oppholdstiden og varigheten av forholdet til den norske borgeren må være minst 7 år.
Det fungerer altså ikke så enkelt som:
Jeg har vært gift i fem år, så jeg har krav på statsborgerskap.
Man må samtidig sjekke flere vilkår.
Utreiser til Polen kan endre beregningen
Dette er et av de temaene som oftest blir oversett.
Du kan si:
Jeg har bodd i Norge i åtte år.
Men hvis du i løpet av denne tiden i lange perioder oppholdt deg i Polen eller et annet land, kan UDI beregne din oppholdsperiode annerledes.
Hvis du i et kalenderår har oppholdt deg utenfor Norge i maksimalt to måneder, reduserer utenlandsoppholdet i hovedsak ikke perioden som regnes med til statsborgerskap.
Hvis reisene derimot oversteg to måneder i løpet av året, kan hele utenlandsoppholdet bli trukket fra, ikke bare delen utover to måneder.
Eksempel.
Du var i Polen i 50 dager.
Det endrer i praksis ikke beregningen.
Du var i Polen i 90 dager.
Da bør du ikke anta at UDI bare trekker fra omtrent 30 dager utover grensen.
Hele det 90-dagers oppholdet kan bli trukket fra.
Derfor bør personer som jobber på rotasjon eller som reiser svært ofte sjekke dette punktet ekstra nøye.
Hvordan det regnes ut finner du her:
UDI: hvordan beregne oppholdstid i statsborgerskapssaker
Må man ha varig oppholdsrett?
UDI krever at en EU- eller EØS-borger har varig oppholdsrett eller har oppfylt de gjeldende oppholdsrettsvilkårene i de siste tre årene.
Hvis du ikke har varig oppholdsrett, må de siste tre årene være sammenhengende. I denne perioden kan du ikke overskride tillatte utenlandsopphold.
Viktig: du kan ha varig oppholdsrett selv om du aldri har søkt om et dokument som bekrefter denne retten.
UDI kan vurdere om du faktisk oppfylte kravene.
Hvilket språknivå må man ha?
Gammel informasjon om «300 timer norsk» beskriver ikke lenger hovedregelen for voksne søkere.
Hvis du er mellom 18 og 67 år, må du som hovedregel bestå en muntlig prøve i norsk på minst B1.
Det gjelder den muntlige delen.
Du trenger ikke B1 i alle deler av prøven bare fordi du søker om statsborgerskap.
UDI krever først og fremst bestått prøve i norsk muntlig på B1-nivå eller høyere.
Det finnes unntak fra denne regelen, derfor bør personer med særskilt helsesituasjon, bestemt tidligere utdanning eller som oppfyller andre vilkår sjekke muligheten for fritak.
Det er likevel ikke lurt å anta på egen hånd:
De kommer sikkert til å frita meg.
Sjekk først hvilke dokumenter som kreves.
UDI: krav til prøver for å få norsk statsborgerskap
Man må også bestå statsborgerprøven
Språk er ikke alt.
Personer i alderen 18 til 67 år må som hovedregel også bestå statsborgerprøven eller en tilsvarende samfunnskunnskapsprøve på norsk.
Her et praktisk tips.
Ikke vent med prøvene til siste måned før du søker.
Hvis du vet at du mangler ett år for å oppfylle kravet til oppholdstid, kan du bruke denne tiden på norskprøven og statsborgerprøven.
Når du er klar til å sende inn søknaden, vil du allerede ha dette steget bak deg.
Må man være straffefri?
Straffehistorikk spiller inn, men det betyr ikke at den minste bot stenger veien til statsborgerskap for alltid.
Hvis du er fylt 15 år, trenger du politiattest ved innsending av dokumentene.
Her er en veldig viktig detalj.
Attesten kan ikke være eldre enn tre måneder på dagen for møtet med politiet. UDI anbefaler faktisk at du ikke bestiller den for tidlig.
Bestem først tidspunkt for besøket.
Bestill deretter en attest.
Hvis du har fått dom, en bestemt straff, bot eller er omfattet av en sak, kan det oppstå karenstid, det vil si en periode man må vente.
Det betyr ikke automatisk at du aldri vil få statsborgerskap.
Psykiatrisk behandling utelukker ikke statsborgerskap
Dette må forklares veldig tydelig, fordi man i gamle polske materiell kan finne feilaktig informasjon.
Depresjon fratar deg ikke retten til statsborgerskap.
Å oppsøke psykolog fratar deg ikke retten til statsborgerskap.
Psykiatrisk behandling i seg selv fratar deg ikke retten til statsborgerskap.
I forbindelse med statsborgerskap kan kriminell bakgrunn og bestemte straffereaksjoner etter strafferetten ha betydning.
Det er en helt annen sak enn vanlig behandling av en person som trenger medisinsk hjelp.
Det finnes ikke en regel som sier:
Du får psykiatrisk behandling, derfor kan du ikke bli norsk statsborger.
Hvordan søke, steg for steg?
Her lønner det seg å gjøre alt i riktig rekkefølge.
Ikke fordi prosedyren er spesielt skremmende.
Det er bare sløsing med tid og penger å sende inn en søknad for tidlig.
Trinn 1. Sjekk riktig vei på UDI
Ikke bruk vennens sjekkliste.
Ikke bruk en artikkel fra for fem år siden.
Gå inn på UDI sin side om statsborgerskap og velg din situasjon.
UDI skiller blant annet mellom:
EU- og EØS-borgere
personer med andre typer opphold
ektefeller
barn
personer som tidligere hadde norsk statsborgerskap.
UDI: start sjekk av vilkår for statsborgerskap
Trinn 2. Regn ut faktisk oppholdstid
Ikke se bare på datoen for folkeregistrering.
Sjekk:
fra når du begynte å jobbe
om du har hatt oppholdsrett gjennom hele perioden
om det har vært avbrudd
hvor mye tid du har tilbrakt i utlandet
om du har dokumenter som bekrefter de tidligere årene.
Hvis du fra de første årene ikke har perfekt dokumentasjon, forbered arbeidskontrakter, lønnsslipper, skatteoppgjør og andre dokumenter som bekrefter opphold og aktivitet i Norge.
Trinn 3. Sjekk om 6-årsregelen gjelder for deg
Hvis du har tilstrekkelig inntekt, anta ikke automatisk at 8-årsregelen gjelder for deg.
Sjekk de siste skatteoppgjørene og UDIs regler om tilstrekkelig inntekt.
For noen personer kan det bety to års forskjell.
Trinn 4. Bestå de obligatoriske prøvene
Hvis det vanlige kravet gjelder for deg:
ta norskprøven muntlig B1
og statsborgerprøven eller den relevante prøven i samfunnskunnskap.
Ikke utsett dette til slutt.
Trinn 5. Først da registrer du søknaden
Du sender søknaden via UDI-systemet.
Etter at du har valgt din situasjon vil systemet vise kravene og dokumentene som gjelder din sak.
Ikke forbered ti dokumenter bare fordi noen skrev på Facebook at de trengte dem en gang.
Bruk UDIs sjekkliste for din søknad.
Trinn 6. Avtal møte med politiet
Etter elektronisk registrering av saken må man i de fleste tilfeller avtale å levere dokumentene personlig.
UDI informerer nå om at på grunn av endringer i IT-systemene i utlendingsforvaltningen kan noen måtte vente lenger på en ledig time hos politiet.
Derfor, etter registreringen må du ikke utsette å bestille time.
Trinn 7. Bestill politiattest først når du kjenner datoen
Hvis du er minst 15 år, trenger du politiattest.
Husk tre måneders gyldighet i forbindelse med møtet.
Det er en enkel detalj, men den kan føre til at du unødvendig bestiller dokumentet to ganger.
Trinn 8. Forbered gyldig identitetsdokument
UDI krever i hovedsak at identiteten fastslås. Dette gjøres som regel ved fremvisning av gyldig pass.
Hvis din situasjon er uvanlig, kan listen over dokumenter se annerledes ut.
Derfor igjen: bruk sjekklisten som er generert for din sak.
Trinn 9. Lever dokumentene til politiet
På det avtalte møtet viser du fram de nødvendige dokumentene.
Politiet tar imot dem, og saken går videre til behandling.
Fra dette tidspunktet er det viktig å svare dersom UDI ber om tilleggsinformasjon.
Ikke send søknaden flere måneder for tidlig
Det er en av de viktigste praktiske feilene.
Noen sier:
Jeg mangler fire måneder, men UDI kommer jo uansett til å behandle saken i et år.
Ikke regn med det.
UDI advarer tydelig om å ikke sende inn søknaden før vilkårene er oppfylt. Hvis etaten behandler saken tidligere enn du hadde regnet med, kan du få avslag.
Først oppfyll kravene.
Så send inn søknaden.
Hva med barna?
Her kan man heller ikke bruke én regel for alle.
Hvis et barn fødes i en situasjon der en av foreldrene allerede er norsk statsborger, kan reglene for automatisk ervervelse av statsborgerskap gjelde.
Hvis barnet derimot ble født tidligere, da ingen av foreldrene var norsk statsborger, kan saken kreve en separat søknad eller at barnet legges til i foreldrens prosess.
For barn over 12 år kreves barnets samtykke for å søke om norsk statsborgerskap.
Derfor, i familier gjelder det ikke å anta:
Jeg får statsborgerskap, så barna får det automatisk også.
Sjekk hvert barn separat i UDI-systemet.
Må man gi opp det polske passet?
Nei.
Etter å ha fått norsk statsborgerskap kan du ha både polsk og norsk pass.
Hvis noen av en eller annen grunn ønsker å frasi seg det polske statsborgerskapet, er det en egen polsk prosedyre.
Dette skjer ikke automatisk ved tildeling av norsk statsborgerskap.
Hvilket pass bør du bruke når du har dobbelt statsborgerskap?
Enkelt sagt kan du se det slik:
I Norge er du norsk.
I Polen er du polsk.
Å ha to statsborgerskap betyr ikke at du i Polen kan velge hvilket lands lover du er underlagt til enhver tid.
Derfor er det lurt å ha et gyldig polsk dokument også etter at du har fått norsk statsborgerskap.
Kan man miste norsk statsborgerskap etter flytting?
Å flytte fra Norge til Polen alene medfører ikke automatisk tap av statsborgerskap.
På samme måte medfører ikke ervervelse av et annet statsborgerskap etter 1. januar 2020 i seg selv tap av norsk statsborgerskap.
Det finnes særskilte regler om tap eller tilbakekall av statsborgerskap i unntakstilfeller, men disse bør ikke blandes sammen med den normale situasjonen for en person som lovlig har fått statsborgerskap og senere har flyttet til et annet land.
Du har allerede varig oppholdsrett. Er statsborgerskap fortsatt meningsfullt?
Det er et veldig godt spørsmål.
Varig oppholdsrett gir en EØS-borger en svært sterk og stabil situasjon.
Du kan bo og jobbe i Norge uten tidsbegrensning.
Så hvis du spør:
Må jeg ha statsborgerskap for å fortsatt leve normalt i Norge?
Nei.
Du kan fungere her uten det.
Men hvis du spør:
Ønsker jeg å være en fullverdig borger i landet jeg sannsynligvis vil tilbringe resten av livet i?
Det er et helt annet spørsmål.
Statsborgerskap gir spesiell mening hvis:
Norge er ditt faste hjem
du vil stemme ved stortingsvalg
du ønsker å ha et norsk pass
dine barn og din familie er knyttet til Norge
du planlegger din fremtid og pensjon her
du ønsker full juridisk tilknytning til staten.
Hvis du derimot ikke føler det behovet, tvinger ingen deg til å søke.
Statsborgerskap er en mulighet, ikke en plikt.
Tre eksempler for å gjøre det enklere
Piotr har bodd i Norge i ni år
Piotr har i ni år jobbet lovlig i Norge.
Han har ikke hatt lange perioder utenfor landet.
Han har dokumentert oppholdsrett.
Han bestod norskprøve muntlig B1.
Han bestod statsborgerprøven.
Han har ingen forhold som vil føre til karenstid.
I hans tilfelle er grunnkravet på 8 år innenfor 11 år oppfylt.
Nå sjekker han de øvrige vilkårene og kan begynne å forberede søknaden.
Anna har bodd her i seks år
Anna er overbevist om at hun må vente to år til.
Men hun har en stabil og tilstrekkelig høy inntekt.
Før hun forkaster ideen om å søke, sjekker hun regelen om tilstrekkelig inntekt.
Det kan vise seg at hun kvalifiserer etter kravet om 6 år innenfor 10 år.
Marek sier at han har vært i Norge i åtte år
Det er sant.
Men i flere år tilbrakte han tre eller fire måneder årlig i Polen.
I hans tilfelle er ikke bare datoen for første ankomst tilstrekkelig.
Marek bør nøyaktig beregne oppholds- og utreiseperioder i henhold til UDIs regler før han betaler for søknaden.
Sjekkliste før du sender inn søknaden
Før du klikker "send", sjekk rolig:
Har jeg den nødvendige oppholdsperioden?
Har jeg hatt oppholdsrett i den påkrevde perioden?
Har lange utreiser fra Norge endret oppholdsperioden min?
Kan jeg benytte regelen om 6 år på grunn av inntekt?
Har jeg varig oppholdsrett eller oppfyller jeg vilkårene knyttet til de siste tre årene?
Har jeg bestått norskprøve muntlig B1?
Har jeg bestått statsborgerprøven eller riktig eksamen i samfunnskunnskap?
Er passet mitt gyldig?
Vet jeg når jeg skal bestille politiattest?
Har jeg en strafferettslig historikk som kan føre til karenstid?
Vil barna mine også søke?
Hvis du på ett av disse spørsmålene svarer:
Jeg vet ikke.
Sjekk nettopp dette punktet før du sender inn søknaden.
Det viktigste rådet til slutt
Ikke følg prosedyren til en bekjent som fikk statsborgerskap for syv år siden.
Ikke stol på en artikkel skrevet før 2020.
Ikke anta at åtte år fra første folkeregistrering automatisk betyr åtte år godkjent oppholdstid.
Og ikke anta at fordi en annen fikk statsborgerskap under visse betingelser, ser din sak helt lik ut.
Norsk statsborgerskap avhenger av et helt sett med vilkår.
Oppholdsperiode.
Oppholdsrett.
Utreiser.
Språk.
Eksamen.
Dokumenter.
Kriminell historikk.
Noen ganger på grunn av inntekt.
Noen ganger på grunn av familiesituasjonen.
Derfor er den beste rekkefølgen enkel.
Først sjekk hvilken gruppe du tilhører hos UDI.
Deretter regn ut oppholdets varighet.
Sjekk eksamenene.
Forbered dokumentene.
Vent med å sende inn søknaden helt til slutt.
Da, i stedet for å gruble de neste månedene på om noe manglet, vil du vite at du har gjort alt i riktig rekkefølge.
Hvor ordner du dette
Kilder
Var denne artikkelen nyttig for deg?
